«Vi opplever nå situasjonen i helseforetaket som uavklart, og vanskelig å orientere seg i på klokest mulig måte»

Ida Monn Birkhaug, Foretakstillitsvalgt Yngre legers forening/Den norske legeforening HMR.  Foto: Bjørn Brunvoll

Leserinnlegg

Helse Møre og Romsdal (HMR) ble dannet som et nytt helseforetak i 2011. Bakgrunnen var blant annet ønsket om stordriftsfordeler. Av mange sammensatte grunner så har HMR gått i underskudd siden. Direktører har kommet og direktører har gått. Det er ingen tvil om at dette er en kompleks bedrift å lede. Til nå har vi heller ikke lyktes fullt ut, og da spesielt i forhold til økonomien.  

Det nye styret har nå sittet i over ett år. Espen Remme og hans ledergruppe har ikke klart å få med seg foretaket på foreslåtte tiltak, og økonomisk effekt har uteblitt. At styret i desember 2018 dermed krevde større innsparinger var vel som forventet. Da Espen Remme ikke klarte å levere på krav så kom ikke hans avgang som noen stor overraskelse.

Siden styrevedtaket i desember har foretaket gått på høygir. Ansatte og tillitsvalgte har blitt involvert i et stort antall prosjekt og arbeidsgrupper med det felles mål å spare penger. Det er vanskelig å få oversikt over alt vi nå gjør på en gang, og vi sitter igjen med en følelse av ikke å ha klart for oss hva som er den overordnede strategien og retningen. Dermed er det også vanskelig å spille både ansatte og ledelse gode. Tillitsvalgte, ansatte og befolkning har advart om risiko for forhastede slutninger. Vi opplever nå situasjonen i foretaket som uavklart, og vanskelig å orientere seg i på klokest mulig måte.

Så hva skal til for å løse denne floken?

Yngre legers forening i HMR er fullt klar over at det ikke eksisterer en enkel løsning på dette. Vi ønsker likevel å peke på noen punkter vi tror er spesielt viktige for å få foretaket i økonomisk balanse og øke sannsynligheten for at tiltak man iverksetter er godt forankret hos ansatte, befolkning og politikere.

Vi har ingen reel stedlig ledelse i HMR. Sykehuskoordinatorene har ingen beslutningsmyndighet, og oppleves som et dårlig plaster på såret. Lederlinjene er lange og komplekse, og det er ofte vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Her må fremtidens ledere i HMR tenke nytt. Skal man finne sparetiltak som er gjennomførbare, og forankre disse hos de som blir affisert, så må vi organisere oss på en måte som legger opp til reel involvering og medvirkning. Dialog er en nøkkelfaktor, og mange ansatte i HMR savner dette i hverdagen.

Vi tror også at det er nødvendig å ta to steg tilbake og prøve å danne oss et helhetsbilde av nåsituasjonen før vi igangsetter nye prosjekter og tiltak. Vi må ta med oss det historiske bakteppet som faktisk foreligger, og lage en helhetlig plan for funksjonsfordeling og utvikling av våre sykehus. Flere av tiltakene vi har jobbet med bærer preg av å skulle gi gevinst på kort sikt. Den helhetlige og langsiktige vurderingen synes å mangle. Det hjelper sjelden å behandle symptomer og ikke årsak. Vi må nå jobbe mer med årsakskartlegging, og deretter sammen finne best mulig behandling for pasienten HMR. For å sitere Einstein: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat».

På vegne av Yngre legers forening/Den norske legeforening Helse Møre og Romsdal

Ida Monn Birkhaug, Foretakstillitsvalgt Yngre legers forening/Den norske legeforening HMR

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook