LESERINNLEGG

Sjukeheimsplasser og legevakt

Håvard Heggdal er tidligere sjukeheims-og sjukehusoverlege.  Foto: Bjørn Brunvoll

Leserinnlegg

Et oppslag i RB 9. oktober 2018 forteller at regjeringa i statsbudsjettet vil bruke 2,7 milliarder til flere og bedre sjukeheimsplasser i 2019.

Ordfører Dahl kommenterer: Jeg ser regjeringas forslag som en innertier for Molde og de planene vi har.

Hvis det omtalte beløp fordeles likt på landets kommuner, vil det bli vel 6 millioner på hver, eller omtrent det beløp Molde kommune betalte

Helseforetaket for overliggende pasienter i 2018. Trolig vil det gå med enda mer i 2019.

Sjøl om Molde etter sin størrelse ville få dobbelt så mye, ville det neppe få større utslag på planene. Dette er småpenger i forhold til behovet.

I samme oppslag sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen at det siden 2014 har vært avsatt 4,3 milliarder årlig til heldøgns omsorgsplasser.

Hvorfor har en ikke sett mer virkning av dette i Molde og andre kommuner? Kanskje nettopp fordi det er brukt til heldøgns omsorgsplasser. I kommunenes forståelse såkalte omsorgsboliger.

Er kanskje ombygginga av Hotell Nobel til leiligheter med heldøgns omsorg et resultat av slike tilskudd?

Det må være klart at dette blir den eldres nye bolig med husleie, og riktignok med fast hjelp på stedet, men ellers på linje med å bo heime og motta heimesjukepleie. Det vil aldri kunne erstatte sjukeheimsplasser, og er mer å sammenligne med de tidligere aldersheimer.

Men Molde la ned sjukeheimsplasser og satsa på omsorgsboliger. De 74 millioner som brukes til dette prosjektet, skulle vært brukt på sjukeheimsplasser.

En skal også merke seg at ministeren konsekvent bruker uttrykket heldøgns omsorgsplasser. Sentrale myndigheter bruker sjelden eller aldri betegnelsen sjukeheim, men bolig for heldøgns omsorg, uten at dette noen gang er blitt definert.

Dette manglende skille mellom det en kan kalle medisinsk eldreomsorg, og andre omsorgstiltak, førte til at det i perioden 1997-2007 ble bygd dobbelt så mange plasser i omsorgsboliger som sjukeheimsplasser i vårt fylke.

Men 63 % av de nye omsorgsboligene gikk med til å erstatte 874 plasser i nedlagte aldersheimer, som etter min mening var like gode bofellesskap som de nye omsorgsboliger.

Fra 2007 til 2010 var det i vårt fylke en netto tilvekst på 3 sjukeheimsplasser, og tilveksten har senere vært liten.

Mangel på definisjoner og krav har ført til mangel på sjukeheimsplasser, og ikke minst manglende rehabiliteringstilbud som er avgjørende for at hele systemet skal fungere. Dessverre har sentrale myndigheters omsorgsfilosofi og manglende innsikt forplantet seg til kommunene.

RB hadde 22. februar oppslag om den nye storlegevakta. Legevaktsentralen blir i Molde med fire perifere satellitter tilslutta.

En må gå ut fra at sentralen har behov for større plass enn nå, og ikke minst bedre adkomst og parkeringsforhold.

Molde legevakt opptar i dag det som tidligere var sjukeavdeling i Kirkebakken alders- og sjukeheim, i dag Kirkebakken helsehus.

Denne plasseringa er i dag helt uforståelig, men har vel sammenheng med de ansvarliges syn på behovet for sjukeheimsplasser, og resultatet av dette ser vi jo.

I oppslaget sier helsesjef Henning Fosse at en må få på plass egna lokale og utstyr, og en må gå ut fra at dette også gjelder sentralen i Molde.

Nå er muligheten der, både til å finne bedre plassering av legevakta i Molde, og samtidig reetablere sjukeavdeling i Kirkebakken helsehus.

Dette må våre den raskeste måten å øke sjukeheimskapasiteten i Molde.

Flytt legevakta til ledige forretningslokaler og frigjør sjukeheimsplassene på Kirkebakken.

Moldes befolkning kan ikke lenger godta utsettelser og feilprioriteringer. Nå må politikerne vise innsikt og handlekraft og sørge for at noe skjer.

Håvard Heggdal,  tidl. sjukeheims-og sjukehusoverlege

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook