LESERINNLEGG

«Skolestruktur i Fræna – vi trenger en konklusjon»

SKRIVER LESERINNLEGG: Jan Arve Dyrnes.  Foto: Vidar Myklebust

Leserinnlegg

Et ganske stort flertall i kommunestyret i Fræna ønsket en vurdering av skolestrukturen for Sylte/Malme, Haukås og Tornes i et helhetsperspektiv. Bakgrunnen var at man så det som lite trolig at det var rom for alle de planlagte investeringene i budsjett og økonomiplan da denne skulle vedtas i desember 2017.

Hvordan har utviklingen vært siden da? Den økonomiske situasjonen har ikke utviklet seg til det bedre dessverre, det viser tertialrapporten pr 31.08 som ble lagt frem for Plan og Økonomiutvalget den 25.10.

Fakta om området skole:

  • En grundig rapport fra WSP Norge kondemnerer egentlig Haukås skole. Vi må bygge nytt!
  • En tidligfase-kalkyle fra AS Bygganalyse konkluderer langt på vei med at vi bør rive og bygge nytt på Sylte skole. De har et overslag på ca 85 millioner for hele prosjektet, altså tilbygg og renovering. Det er ca 20 millioner mer enn som er avsatt i budsjettet.
  • Telemarksforskning (TF) konkluderer med at Tornes skole mangler rom og grupperom for å oppfylle opplæringsloven og ha en optimal skolehverdag. Kostnadene her har TF beregnet til ca 12 millioner. Ingen ting ligger inne i økonomiplanen.
  • Jendem skole har pr i dag en estimert kostnad inkludert tomtekjøp som er ca 10 millioner mer enn det som var avsatt i økonomiplanperioden.
  • Hustadvika Arena (Hall til IL Bryn) har tilkommet med 7 millioner i løpet av året, det gjør at kommunen slipper å bygge gymsal ved Hustad skole. I følge rådmannen er dette mer økonomisk for kommunen. I tillegg er det et fantastisk prosjekt som blir et stort løft for ytre strøk! Ingenting ting var budsjettert i økonomiplan perioden!

Konklusjon: Økonomi og handlingsrom er enda viktigere i dag enn høsten 2017 for å kunne gi alle skolebarna i området fremtidsrettede og gode fasiliteter! Vi har ikke råd til så store investeringer uten at det påvirker drift positivt.

Det pedagogiske er ganske grundig omtalt i TF sin rapport. Sylte er i dag en 1-4 skole. Det faktagrunnlaget vi har viser liten forskjell på denne skolen i forhold til eksempelvis Haukås både når det gjelder evne til å rekruttere kompetanse, trivsel blant elvene og læringsutbytte. Det er allikevel slik at Haukås kommer litt bedre ut på de fleste kvalitetsindikatorer. 

Det sies at fagmiljøet vil bli svakere ved en 1-4 løsning. Hva er et fagmiljø? Hvor mye reelt samarbeid er det på skoler med en parallell? Ved de skolene jeg har vært i kontakt med så er det ofte slik at lærerne følger en klasse fra 1-4 så bytter man lærer fra 5 -7 klasse. Er det mulig å tenke seg et samarbeid mellom skolene her? Avstanden inn til den største skolen er bare 6-7 km! Jeg tror opplevelsen av et fagmiljø vil bli langt større når alle jobber med samme dagligdagse problemstillinger og har felles planer/mål. Det kan eksempelvis bety at alle 1. klasselærerne har et faglig samarbeid med regelmessige møter? Jeg er absolutt ikke utdannet skolefaglig, men i svært mange bransjer er det i dag team som samarbeider på tvers av landegrenser og kulturer i fellesprosjekt der de absolutt føler at de har en tilhørighet og et fagmiljø!

Den samme debatten skjer også i høyskolemiljøet, der tidligere Høyskolen i Ålesund nå er organisert under NTNU. Det kan også vises til sykehusene i Møre og Romsdal som er selvstendige enheter, men som har organisert seg gjennom tversgående klinikkstruktur hvor leger og annet fagpersonell arbeider på tvers av sykehusene. Det finnes organisasjonsmodeller for å ivareta fagmiljø!

Når det gjelder det pedagogiske så ønsker også jeg å vise til leserinnlegget Helge Sandøy hadde i Romsdals Budstikke den 22.09. Det oppsummer mange av momentene vi har belegg for å si vi kan vite noe om, resten er stort sett meninger og personlige preferanser. Denne type beslutninger må være fundert i faktisk kunnskap. 

Rekruttering er også en faktor som blir problematisert. Kanskje vil akkurat den faktoren bli viktigere og viktigere i fremtiden, mye tyder på det! Det er derimot ikke et forskningsmessig belegg for å si at en 1-4 skole rekrutterer dårligere enn en 1-7 skole. I tillegg er det slik at 1-4 løsningen i dette tilfellet har mer fleksibilitet i seg. Dersom vi skal tenke offensivt så kan vi også lykkes med å lage Haukås, Tornes og Sylte til en faglig hub som blir en drivkraft i Hustadvika-skolen. Vi må se muligheter kombinert med realisme!

I forhold til betydningen skolene har for bygdene vil helt klart 1-4 og 1-7 løsning komme best ut. Det er derimot verdt å merke seg at frivilligheten i hele området i stadig større grad samarbeider. Man har behov for det for å få et så godt tilbud til barna som mulig. Hente/bringe til/ fra SFO vil helt klart også være mer gunstig med en av de to løsningene.

Hva vet vi om økonomien? 

Her er jeg av den oppfatning at TF har gjort et minst grundig arbeid. De har ikke tatt hensyn til drifts- og vedlikeholdsbehovene ved de tre skolebyggene. De har ikke tatt hensyn til levetiden på nybygg vs oppussing/påbygg. AS Bygganalyse har i sin rapport skrevet at et nybygg vil ha lengre levetid. Dette har betydning for de reelle kapitalutgiftene om pengestrømmen er mest til nybygg eller renovering/påbygg.

 I tillegg er det verdt å merke seg at TF har satt to strek under kapitalkostnadene ved år èn, det er da kapitalkostnadene vil være høyest! Så det alternativet som har mest besparelse i driftskostnader (strøm, lønn, vedlikehold osv) vil over tid komme bedre og bedre ut. Forskjellene mellom de ulike alternativene vil etter hvert utgjøre over hundre millioner kroner i investeringens avdragstid! I forhold til det vi har av faktaopplysninger så er det helt utvilsomt at storskole-alternativet vil komme mest gunstig ut økonomisk over tid.

Telemarksforskning har altså anbefalt at 1. – 4. klasse beholdes ved Sylte og Tornes, mens 5. – 7. klasse legges til Haukås skole. De konkluderer med at det er fordeler og ulemper ved alle de tre alternativene. Økonomisk er det en fordel å samle elevene på en større skole. Fordelene er størst ved en samling av 5. – 7. trinn. På bakgrunn av dette, gjorde kommunestyret et enstemmig vedtak om å sende 1-4 skole ut på høring. Dette ble til gjennom at alle partiene ga litt, vi forsøkte å komme til en enighet og lykkes! Når man registrerer enkelte sine uttalelser i ettertid, før høringssvarene, så må man virkelig spørre seg - har mange politikere i Fræna sendt et forslag ut på høring som de egentlig aldri hadde tenkt å gå for?

I forhold til det vi ser i økonomiplan, tertialrapport og utviklingen i Hustadvika kommune som helhet så begynner det etter hvert å bli ganske tydelig at en bevaring av 1-7 skolene ved Sylte og Tornes vil bety en oppussing av Haukås skole. Det vil ikke være rom for mer. Skal vi virkelig bruke de store pengene på oppussingsprosjekter? Mener vi virkelig at det er fremtidsrettet?

Jeg tror også vi skal se på betydningen de største tettstedene har for bygdene våre, en ny Haukås skole, prosjektet til Nordvest kirken, EOIL og Turnforeningen sine planer vil kunne bli en akselerator for utviklingen av kommunesenteret vårt. Jeg har selv fire barn, uten at det var eksempelvis apotek og sportsbutikk i Elnesvågen så hadde dagliglivet blitt vanskeligere. De største tettstedene i Hustadvika kommune må vi ha en bevist fremtidsrettet politikk for å ivareta, det kommer også alle bygdene til gode. Det finnes egentlig ingen interessekonflikter her, snarere tvert imot. De som eventuelt finnes blir stort sett skapt av politikere.

Vi har mer enn nok informasjon til å beslutte. Det behøves ikke flere utredninger – det handler om å oppsummere den kunnskapen vi nå har innhentet! 1-4 eller dagens løsning krever ingen ny høring, men det gjør derimot storskolealternativet. En ny høring vil ikke gi ny informasjon, den vil bare forlenge en nødvendig, men smertefull prosess (Dersom flertallet i kommunestyret kommer til at storskole på Haukås er det ønskede alternativet).

1-4-løsningen ivaretar mange av vurderingsmomentene i saken. At høringssvarene for så vidt er ganske negative handler kanskje like mye om at det kun var veid opp mot en eventuell bevaring av 1-7-alternativet, altså dagens løsning.  1-4-løsningen sikrer at vi får bygd en helt ny Haukås skole som alle barna i området vil få glede av.

Dersom det skulle vise seg å ikke være et flertall for å bevare 1-7 skolene i kommunestyret, så må kanskje flere tenke seg om rundt hva som er andrevalget? I denne saken er det ingen løsninger som sjekker av alle momenter med høyest score.

Alle fortjener en konklusjon og et sterkt vedtak nå!

Jan Arve Dyrnes

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook