Mange sitter med inntrykk av at Gjemnes er økonomisk skakkjørt og har generelt dårlig tjenestetilbud, og at det derfor er nødvendig å koble kommunen på en av nabobyene for å sikre innbyggerne tilfredsstillende tjenester. Sannheten er det jobbes svært godt i Gjemnes kommune.
På noen få år har kommunen snudd stort økonomisk underskudd til like stort overskudd. I 2011 var underskuddet på 23 millioner kroner, mens ved utgangen av 2017 hadde kommunen nesten 30 millioner kroner på bok. I følge rådmann Birgit Eliassen har det vært jobbet knallhardt og målrettet. Først for å få positive tall og deretter for å sette av penger til nødvendige investeringer. Og dette har skjedd i tråd med kommunestyrets vedtak, understreker hun. Målt i lånegjeld kommer Gjemnes godt ut med kr 65 950 per innbygger. Til sammenligning har Molde lånegjeld på kr 126 838 per innbygger og Kristiansund kr 100 384. Dette gir Gjemnes økonomisk handlingsrom.
Folketallet i Gjemnes er i positiv utvikling. De siste fem åra har innbyggertallet økt med 2,5 prosent. Videre kan kommunen skilte med full barnehagedekning og sjukehjemsplasser til alle som trenger. En fersk brukerundersøkelse i skolen gir gode tilbakemeldinger fra elevene – og spesielt fra ungdomstrinnet. Trivselen er god og det er lite mobbing. Nevnes bør også den korte responstiden i byggesaker.
For å imøtekomme framtidens behov har kommunestyret vedtatt å sette i gang oppgradering og nybygg ved Batnfjord skole. Bedre arbeidsforhold for ansatte og inneklima er stikkord. Kommunestyret har også vedtatt å bygge ny sjukeheim og omsorgsboliger, men gjennomføring forutsetter at kommunen får bestå med dagens areal og innbyggertall. Det er nærliggende å dra paralleller til Molde og Kristiansund, og siste dagers avisoppslag om svikt i eldreomsorgen.
Arnar Lyche
Innbygger i indre Gjemnes
