LESERINNLEGG

Helseforetakets uløselige problem

Det blir pause på anleggsområdet på Hjelset, hvor de skulle begynne å bygge nye SNR i november.  Foto: Erik Birkeland

Rasmus Rasmussen 

Leserinnlegg

I styremøtet for Helse Møre og Romsdal (HMR) 13.06.2018 ble det vedtatt å avlyse anbudskonkurransen for det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR). Dette var varslet, siden de mottatte anbud ville føre til en betydelig overskridelse av styringsrammen på 4,3 milliarder. Prosjektdirektør Helle Jensen i Sykehusbygg HF forklarte styret at konkurransegrunnlaget for bygging har vært for detaljert, og bl.a. spesifisert for høy kvalitet knyttet til materialvalg ved enkelte områder av bygget. Kort byggetid i et presset lokalt marked gir også økte kostnader for rigg og drift på alle fagområder.


Styret i HMR ønsker en ny anbudskonkurranse for å få prisen ned, selv om konseptet, samt størrelse på areal og funksjoner, ligger fast. Dette kan bli mer krevende enn man har trodd – begge entreprenørene varsler at de vurderer rettsak som følge av avlysningen. Kommunikasjonsdirektør Audun Brandt Lågøyr i Skanska mener at Sykehusbygg opptrer svært uryddig: «Nå avlyser de konkurransen, og i tillegg har de tydeligvis tenkt at de forslag til kostnadsbesparende tiltak som vi har kommet med i prosessen, fritt kan benyttes.» Også den andre entreprenøren vurderer rettsak: «Vi vurderer nå å fremsette et krav om erstatning for det betydelige arbeidet vi har lagt ned i denne konkurransen» sier kommunikasjonsdirektør i BetonmastHæhre, Per Anders Muri.

Helse Møre og Romsdal kan bli saksøkt

Nå vurderer begge entreprenører erstatningskrav

Onsdag avlyste styret i helseforetaket anbudskonkurransen om bygging av nytt sjukehus i Molde. Nå vurderer Skanska, en av tilbyderne, rettslige skritt. Den andre entreprenøren, BetonmastHæhre, vurderer også erstatningskrav.


Forsøk på omkamper startet som forventet allerede på styremøtet. Mikal Gjellan, ansattrepresentant fra Kristiansund, foreslo å flytte funksjoner fra det planlagte sykehuset på Hjelset til ledige arealer i sykehuset i Kristiansund. Dette ble avvist av Sykehusbygg, siden det er utenfor mandatet å endre størrelsen. Også nestleder May Helen Molvær Grimstad, fra Sunnmøre, foreslo å redusere størrelsen, selv om dette ville kreve et nytt mandat. Styreleder Ingve Theodorsen ønsket ikke det, selv om HMR kunne gå til styret i Helse Midt-Norge (HMN) og be om et nytt mandat.

Kommunelege Bjarne Storset i Tingvoll sitter i styret for HMR, og han mener det uansett må være uaktuelt å krympe areal eller funksjoner. Utgangspunktet er – som det står i sakspapirene: «kvalitetssikringa viser at konseptet har minimum av kapasitet og areal til å fylle dei funksjonane det er planlagt for». Han sier det betyr at hvis sjukehuset blir mindre eller får færre funksjoner, blir det et B-sjukehus. Det vil gå utover pasientbehandling og rekruttering.

- Hvis SNR krympes, blir det et B-sykehus

Fra flere hold kommer innspill om å krympe nysjukehuset. Lege-styremedlem fra Tingvoll avviser muligheten.


Omkampene startet faktisk dagen før styremøtet. I Sunnmørsposten (SMP) proklamerte ordfører i Ålesund, Eva Vinje Aurdal (Ap), at det er uaktuelt med kutt i de planlagte oppgraderingene av Ålesund og Volda sjukehus. Også hun legger skylden for kostnadsoverskridelsene på dagens høykonjunktur, som hun mener Regjeringen har ansvaret for. I samme utgave foreslo avisens leder at SNR måtte reduseres, og funksjoner flyttes til andre sykehus. Som kjent er Ålesund nærmest. Og der godtar man altså ingen kutt, i hvert fall ikke hos seg selv, men tar gjerne imot mer fra andre. Ålesund fikk sin barneavdeling ved å snike i køen foran Molde. Molde står fortsatt i kø.

Omkampene er nok ikke over. Vi har neppe sett det siste fra «vi gir oss aldri»-motstanderne av SNR på Nordmøre, og heller ikke fra «vi vil ha mer til Ålesund»-forkjemperne på Sunnmøre. I Molde får vi kanskje enda en «Hold løfter-nok utsettelser nå!»-aksjon. Disse ulike gruppene vil få støtte fra politiske opportunister på stemmejakt, og vi vil også få nye krav fra partiet som alltid vil ha større sykehus, og gjerne flere sykehus. Så lenge utsettelsen varer vil det være fri utfoldelse fra slike.

Samtidig med disse kostnadsproblemene med nybygget, sliter HMR daglig med stadige driftsunderskudd ved de fire sykehusene i fylket. Dette problemet har vedvart i hele foretakets historie, og har resultert i stadig nye tiltak. Typisk dreier disse seg om nye kontrollrutiner og rapporter. Resultatet er mindre tid til pasientene, dvs. enda mindre produktivitet. «Gjennom undersøkelsen «For Bedring» og over tid ser vi at det er blitt mer og mer ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Våre medarbeidere på flere seksjoner har aldri opplevd et større arbeidspress. Faren for at dette går ut over de ansattes helse og pasientenes sikkerhet er stor», heter det i den kritiske drøftingsprotokollen med de tillitsvalgte.


At professor og lege Kjell Erik Strømskag i Molde gikk ut offentlig og beskrev slike problemer i detalj, har ikke gjort inntrykk verken på byråkratene eller styremedlemmene. Tvert imot, direktør Espen Remme i HMR fortsetter som før, med enda hardere virkemidler. Nå skal 59 stillinger bort senest fra oktober. Er det ved sykehuset i Ålesund? SMP har jo antydet at Ålesund kan ta på seg flere funksjoner, noe som indikerer at de har ledig kapasitet der.

LESERINNLEGG

“Should I stay or Should I go….”

Om å forlate Helse Møre og Romsdal!


Remme har som vanlig ikke angitt konkret hvor tiltakene skal settes i verk. Han vet nemlig hva som møter ham hvis han kutter hjemme i Ålesund. Han har også fått erfare hva som skjer om det kuttes i Kristiansund. De går heller ikke av veien for å bruke rettsapparatet. På Nordmøre (Orkidé) kreves det nå at fødeavdelingen flyttes fra Molde til Kristiansund, helt frem til begge sykehusene legges ned når SNR er i drift. I Romsdal (ROR) har man ikke latt seg lokke til kamp, slik Remme legger opp til.

Sjukehuset på Hjelset trolig utsatt et år

Høie: – Rokker ikke ved planen om å bygge SNR

Anbudskonkurransen for det nye sjukehuset på Hjelset blir trolig avlyst. Helseminister Bent Høie (H) mener planen om å bygge sjukehuset står stødig til tross for det.


Remme har valgt en organisasjonsmodell på tvers av hva et samstemt Storting sier. De krever at det skal være stedlig ledelse ved hvert sykehus, noe Remme har gått bort fra. Også helseprofessor og sunnmøring Terje P. Hagen advarer mot Remme sin løsning. Ledelsesstrukturen i HMR er ikke gunstig for å kunne ha økonomisk kontroll, sier han. «De prøver å komme seg rundt styringsproblemene ved mer kontroll og tettere oppfølging, men dette fungerer ikke. Løsningen ligger i ledelse med ansvar på hvert sjukehus. Beslutningene som driver lønnsutgifter og andre utgifter skjer på den enkelte avdeling. En lokal direktør vil være tettere på og holde kontroll på dette, og da vil en også kunne redusere på kontrolltiltakene som en nå bygger opp.»

Konkurransen om akuttsjukehuset ble avlyst - klart for restart

Nå starter ny runde. Molvær Grimstad spurte om areal for nytt sjukehus bør krympes, men temaet ble avvist.


Men Remme vil heller fortsette på samme måte som før, siden han hver gang får velsignelse fra sitt styre. Det får ikke hjelpe at akkumulerte driftsunderskudd og driftskredittlån vokser seg stadig større. Remme tåler langt bedre misnøyen fra Stortinget enn det raseriet han vil møte lokalt om han skulle komme med konkrete tiltak som rammer et spesifikt sykehus.

Med stadige underskudd på driften og kostnadssprekker for de planlagte store investeringene, er det kun med hjelp fra HMN at HMR snubler videre. I HMN er St. Olav pengemaskinen. Men de har nøyaktig samme fortid – der foretok man gedigne nyinvesteringer med stadige enorme kostnadssprekker, samtidig som driften gikk med dundrende underskudd. Sykehusene i Møre og Romsdal var med og finansierte dette. I ettertid er det ingen som hevder St. Olav var en feilaktig beslutning.

Denne suksessen holder liv i HMR, men uten SNR går utviklingen her bare én vei. Dessverre utsettes SNR, i påvente av at anbudene skal passe den fastsatte kostnadsrammen. Så lenge rammen er fast, og prosjektet er fast, synes problemet å være uløselig. Det blir neppe lettere å få anbudene ned, når alle entreprenørene har varslet rettsak. Styret har kun forskjøvet problemet ett år ut i tid, uten utsikter til særlig gevinst.

Tvert imot, det blir garantert enda ett år med store driftsunderskudd, og i tillegg mulige erstatningskrav fra entreprenørene. For de ansatte tærer disse omkampene og utsettelsene også på. Ikke minst ved landets desidert dårligste sykehusbygg, sykehuset i Molde. Her har man levd i håp om nytt sykehus siden de første planene på 80-tallet.

Er det ikke på tide at noen nevner det unevnelige? Underbudsjettering. Investeringsrammene synes å være tilpasset lavkonjunkturer. Det bør jo ringe en bjelle når eksempelvis samferdselsprosjekter nærmest konsekvent bommer med 40%. Den gang nytt sykehus på Eikrem i Molde var planlagt, hevdet professor Arild Hervik i Molde at byggingen ville sammenfalle med en lavkonjunktur, og derved være strategisk heldig. Som kjent ble sykehuset på Eikrem stoppet av helseminister Strøm-Erichsen (Ap), noe ordfører Øyen (Ap) i Kristiansund feiret med champagne.

Skal styret i HMR måtte utsette SNR helt til det kommer en ny lavkonjunktur, for å unngå presset i arbeidsmarkedet, som prosjektdirektør Jensen i Sykehusbygg angir som grunn for at rammene ikke passer anbudene? Dette er jo en umulig strategi. Da vil alle ventende offentlige prosjekter flomme utover markedet samtidig, og presset opprettholdes. Og anbudene må avlyses på nytt.

Det samme problemet gjelder for sykehusdriften og fordelingsmodellen som benyttes der. Underbudsjettering forekommer også her. Et nytt «Magnussen-utvalg» er nå på trappene. Det skal se på finansieringen av helseforetakene på nytt. Jeg er redd vi ikke skal ha for høye forhåpninger, men styremedlemmene kan ikke overse brukerutvalgene og de tillitsvalgte legene til evig tid. Det burde ikke byråkratene og politikerne heller.

Denne systematiske underbudsjetteringen av driften og en unnvikende organisasjonsmodell, har medført at HMR har innført produktivitetshemmende prosedyrer som virker stikk motsatt hensikten, med påfølgende eskalerende driftsunderskudd. Og underbudsjetteringen av investeringene har resultert i at styret enda en gang har valgt en problematisk løsning. Utsettelsen gir garantert store ulemper, mens gevinsten er tvilsom. En snart 10 år lang konfliktfylt planleggingsprosess som har kostet mange hundre millioner, kan ende med kaos og mer fortvilelse. Kostnadene ved det unevnelige må fram i lyset. Dagslys er ikke tilstrekkelig.

Rasmus Rasmussen, Molde

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook