Forsøk på omkamper startet som forventet allerede på styremøtet. Mikal Gjellan, ansattrepresentant fra Kristiansund, foreslo å flytte funksjoner fra det planlagte sykehuset på Hjelset til ledige arealer i sykehuset i Kristiansund. Dette ble avvist av Sykehusbygg, siden det er utenfor mandatet å endre størrelsen. Også nestleder May Helen Molvær Grimstad, fra Sunnmøre, foreslo å redusere størrelsen, selv om dette ville kreve et nytt mandat. Styreleder Ingve Theodorsen ønsket ikke det, selv om HMR kunne gå til styret i Helse Midt-Norge (HMN) og be om et nytt mandat.

Omkampene startet faktisk dagen før styremøtet. I Sunnmørsposten (SMP) proklamerte ordfører i Ålesund, Eva Vinje Aurdal (Ap), at det er uaktuelt med kutt i de planlagte oppgraderingene av Ålesund og Volda sjukehus. Også hun legger skylden for kostnadsoverskridelsene på dagens høykonjunktur, som hun mener Regjeringen har ansvaret for. I samme utgave foreslo avisens leder at SNR måtte reduseres, og funksjoner flyttes til andre sykehus. Som kjent er Ålesund nærmest. Og der godtar man altså ingen kutt, i hvert fall ikke hos seg selv, men tar gjerne imot mer fra andre. Ålesund fikk sin barneavdeling ved å snike i køen foran Molde. Molde står fortsatt i kø.

Omkampene er nok ikke over. Vi har neppe sett det siste fra «vi gir oss aldri»-motstanderne av SNR på Nordmøre, og heller ikke fra «vi vil ha mer til Ålesund»-forkjemperne på Sunnmøre. I Molde får vi kanskje enda en «Hold løfter-nok utsettelser nå!»-aksjon. Disse ulike gruppene vil få støtte fra politiske opportunister på stemmejakt, og vi vil også få nye krav fra partiet som alltid vil ha større sykehus, og gjerne flere sykehus. Så lenge utsettelsen varer vil det være fri utfoldelse fra slike.

Men Remme vil heller fortsette på samme måte som før, siden han hver gang får velsignelse fra sitt styre. Det får ikke hjelpe at akkumulerte driftsunderskudd og driftskredittlån vokser seg stadig større. Remme tåler langt bedre misnøyen fra Stortinget enn det raseriet han vil møte lokalt om han skulle komme med konkrete tiltak som rammer et spesifikt sykehus.

Med stadige underskudd på driften og kostnadssprekker for de planlagte store investeringene, er det kun med hjelp fra HMN at HMR snubler videre. I HMN er St. Olav pengemaskinen. Men de har nøyaktig samme fortid – der foretok man gedigne nyinvesteringer med stadige enorme kostnadssprekker, samtidig som driften gikk med dundrende underskudd. Sykehusene i Møre og Romsdal var med og finansierte dette. I ettertid er det ingen som hevder St. Olav var en feilaktig beslutning.

Denne suksessen holder liv i HMR, men uten SNR går utviklingen her bare én vei. Dessverre utsettes SNR, i påvente av at anbudene skal passe den fastsatte kostnadsrammen. Så lenge rammen er fast, og prosjektet er fast, synes problemet å være uløselig. Det blir neppe lettere å få anbudene ned, når alle entreprenørene har varslet rettsak. Styret har kun forskjøvet problemet ett år ut i tid, uten utsikter til særlig gevinst.

Tvert imot, det blir garantert enda ett år med store driftsunderskudd, og i tillegg mulige erstatningskrav fra entreprenørene. For de ansatte tærer disse omkampene og utsettelsene også på. Ikke minst ved landets desidert dårligste sykehusbygg, sykehuset i Molde. Her har man levd i håp om nytt sykehus siden de første planene på 80-tallet.

Er det ikke på tide at noen nevner det unevnelige? Underbudsjettering. Investeringsrammene synes å være tilpasset lavkonjunkturer. Det bør jo ringe en bjelle når eksempelvis samferdselsprosjekter nærmest konsekvent bommer med 40%. Den gang nytt sykehus på Eikrem i Molde var planlagt, hevdet professor Arild Hervik i Molde at byggingen ville sammenfalle med en lavkonjunktur, og derved være strategisk heldig. Som kjent ble sykehuset på Eikrem stoppet av helseminister Strøm-Erichsen (Ap), noe ordfører Øyen (Ap) i Kristiansund feiret med champagne.

Skal styret i HMR måtte utsette SNR helt til det kommer en ny lavkonjunktur, for å unngå presset i arbeidsmarkedet, som prosjektdirektør Jensen i Sykehusbygg angir som grunn for at rammene ikke passer anbudene? Dette er jo en umulig strategi. Da vil alle ventende offentlige prosjekter flomme utover markedet samtidig, og presset opprettholdes. Og anbudene må avlyses på nytt.

Det samme problemet gjelder for sykehusdriften og fordelingsmodellen som benyttes der. Underbudsjettering forekommer også her. Et nytt «Magnussen-utvalg» er nå på trappene. Det skal se på finansieringen av helseforetakene på nytt. Jeg er redd vi ikke skal ha for høye forhåpninger, men styremedlemmene kan ikke overse brukerutvalgene og de tillitsvalgte legene til evig tid. Det burde ikke byråkratene og politikerne heller.

Denne systematiske underbudsjetteringen av driften og en unnvikende organisasjonsmodell, har medført at HMR har innført produktivitetshemmende prosedyrer som virker stikk motsatt hensikten, med påfølgende eskalerende driftsunderskudd. Og underbudsjetteringen av investeringene har resultert i at styret enda en gang har valgt en problematisk løsning. Utsettelsen gir garantert store ulemper, mens gevinsten er tvilsom. En snart 10 år lang konfliktfylt planleggingsprosess som har kostet mange hundre millioner, kan ende med kaos og mer fortvilelse. Kostnadene ved det unevnelige må fram i lyset. Dagslys er ikke tilstrekkelig.

Rasmus Rasmussen, Molde

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Rasmus Rasmussen