LEDER TORSDAG 28. NOVEMBER

Folket har talt: Klima betyr mest

KLIMAKRISE: En oversvømt gate i Mumbai i India. En ny studie viser at antall mennesker i flomutsatte områder langs kysten, kan tredoble seg fram mot 2050.   Foto: Rajanish Kakade / AP / NTB scanpix

Klimaendringer er det som våre politikere bør bekymre seg mest for.

Leder

Klimaendringene troner for første gang helt øverst på lista over de viktigste politiske sakene i Norge. Den store spørreundersøkelsen Klimabarometeret, viser at 49 prosent mener at klimaendringer er den største utfordringene Norge står overfor. Nummer to på lista er helse og omsorg, som krysses av hos 45 prosent av dem som ble spurt, mens innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent, viser undersøkelsen som er gjennomført av Kantar.

Klimaendringene er den viktigste politiske saka også i Europa. EU-borgerne mener miljøet er den viktigste saka for den nye EU-kommisjonen som overtar nå i månedsskiftet. 40 prosent velger miljø som viktigste sak, fulgt av jobb (34 prosent) og sosialpolitikk (23 prosent), ifølge tall fra den tyske Bertelsmann-stiftelsen.

Politiske preferanser, alder, kjønn og bosted er med å påvirke hva du mener om klimakrisen. Men det er ingen tvil om at den yngste delen av befolkningen, både i Norge og i resten av Europa, mener klimaendringer er det som våre politikere bør bekymre seg mest for.

I neste uke begynner det 25. klimatoppmøtet, COP25, i Madrid. Nesten 200 land skal diskutere hvordan man oppfyller målene i Parisavtalen. De har en usedvanlig vanskelig oppgave foran seg. Det er nemlig dystre tall som kommer i forkant av møtet. Eksisterende planer for å kutte utslipp er ikke nok for å hindre en temperaturstigning på 1,5 eller maks 2 grader, viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) som ble lagt fram tirsdag.

I rapporten kommer det fram at dersom dagens klimapolitiske målsettinger gjennomføres, styrer vi mot en temperaturstigning på 3,2 grader i 2100. Det kan gi fryktelige konsekvenser. For å klare å nå 1,5-gradersmålet må verden i gjennomsnitt kutte utslippene med hele 7,6 prosent hvert år fram til 2030.

Det kan synes som uoppnåelige mål, men vi har ikke et valg. Nå trenger vi modige politikere og fornuftige voksne, som lytter til de unges største bekymring for framtida.