LEDER TORSDAG 10. OKTOBER

Strengere forskrifter er trolig nødvendig

«Fornuftig å stramme inn for å hindre ytterligere gjeldsvekst.»

Skjerper inn: Finanstilsynet ønsker å skjerpe inn reglene for boliglån ytterligere. Forslaget er ute til høring, men får støtte blant annet fra Forbrukerrådet.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Fornuftig å stramme inn for å hindre ytterligere gjeldsvekst.

Leder

Finanstilsynet er fortsatt bekymret over nordmenns lånebelastning og vil stramme inn reglene for hvor mye du får låne. I et forslag som nå er ute til høring, settes maksgrensa for boliglån ned.

Dagens mulighet til å låne opptil fem ganger så mye som du har i årsinntekt når du skal kjøpe bolig, er for høg, mener Finanstilsynet. Tilsynet anbefaler Finansdepartementet å skjerpe boliglånsforskriften ytterligere, blant annet ved å senke grensa for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

I utgangspunktet er det fornuftig å stramme inn for å hindre ytterligere gjeldsvekst i norske husholdninger. Da boliglånsforskriften ble strammet inn i 2017, bremset det opp en altfor stor prisvekst i boligmarkedet.

Like viktig som å dempe prisveksten var selvfølgelig å hindre at for mange mennesker satt med gjeld som kunne bli uhåndterbar ved en liten renteøkning. Kombinasjonen av kraftig prisvekst og for mye gjeld i befolkningen er oppskriften på et boligkrakk.

Boligbransjen advarer mot ytterligere skjerping av reglene. Det er ingen tvil om at strengere forskrifter vil ramme noen grupper ekstra hardt. Spesielt utsatt er fortsatt førstegangskjøpere uten nødvendig egenkapital.

Samtidig er det som sagt slik at strengere forskrifter har vist seg å bremse prisveksten i markedet. På sikt kan med andre ord en innstramning nå, medføre at det blir lettere å komme seg inn på boligmarkedet i framtida. Er det for lett å få boliglån vil det presse opp boligprisene. Da må boligkjøperne låne mer.

I dag har bankene en viss fleksibilitet til å omgå dagens forskrifter, om de vurderer at låntakerne er i stand til å betjene gjelda. Men tilsynet foreslår at den såkalte «fleksibilitetskvoten» reduseres fra 10 til 5 prosent. Vi er usikker på om det er like fornuftig. Vi bør kanskje ha tiltro til at bankene i noen tilfeller sjøl kan gjøre gode nok vurderinger om låntakers betalingsevne.