LEDER FREDAG 14. SEPTEMBER

Finanskrisen er synlig ti år etter

PROTEST: Island ble hardt rammet av finanskrisen og gikk fra å være et av verdens rikeste land til å nesten gå konkurs på kort tid. Her fra demonstrasjoner i Reykjavik i 2009.  Foto: NTB scanpix

I dag preges politikken av dette både i Norge, i Europa og i USA.

Leder

Lørdag er det nøyaktig ti år siden finanskrisen for alvor braket løs. Den 15. september 2008 gikk investeringsbanken Lehman Brothers i USA konkurs, og verdens pengemarkeder gikk inn i en stor krise. Ettervirkningene er synlige den dag i dag.

Norge ble også brutalt rammet av finanskrisen, som egentlig startet allerede i 2007. Men i motsetning til mange andre land, hadde vi en stor pengebinge på lur. Det gjorde at norske myndigheter kunne gripe inn med virkemidler som gjorde krisen mindre her. Men også i Norge fikk den økonomisk kollapsen store virkninger og rammet mange mennesker hardt.

Flere europeiske land gikk i realiteten konkurs i åra som fulgte. Offentlige inngrep i økonomien ble tvingende nødvendig. Redningspakker og rentekutt ble en del av dagligtalen i åra som fulgte.

Rekordlave renter har vi fortsatt i dag, ti år etter. Men finanskrisen utløste også dramatiske politiske endringer som vi for alvor ser resultatet av i dag. Både i krisens hjemland, USA – men også over resten av verden og spesielt Europa.

Arbeidsledighet, personlige økonomiske katastrofer og etter hvert statlige innstramminger rammet mange hardt. Resultatet ble et folkelig opprør mot «elitene» og det etablerte politiske maktapparat. Framvekst av populistiske partier og organisasjoner i åra etter finanskrisen er tydelige. I dag preges politikken av dette både i Norge, i Europa og i USA.

Har vi lært av finanskrisen? Strengere reguleringer i finansmarkedene er vel et eksempel på det. Likevel er det i mange land blant annet altfor høg gjeld i husholdningene, som igjen kan utløse en krise. Et av de sikreste tegnene på at en krise er på gang, er at gjeldsveksten stiger hurtig.