Sjøfronten vel i havn

Åpningen av Sjøfronten ble en gledens dag. Heldige meg, som for 15- 20 år siden, fikk sitte i juryen for arkitektkonkurransen for Sjøfronten. Lite ante vi den gang at det skulle ta 18 år for prosjektet stod ferdig. men en god leveregel «never give up» er sann. En fantastisk jobb og entusiastisk innsats for å realisere nødvendig utvikling av byen er gjennomført. De som har stått i det fortjener all ros og det er vel investerte penger. Dette er byfornyelse for framtiden. Mens sjøfronten nå kan blomstre, dør Storgata som handlegate. Her må noe gjøres nå, skal sentrum overleve. Mulighetene er der for å legge til rette for å gjenoppbygge det indre byliv der folk kan bo og samtidig inkludere arbeidsliv og aldersvennlige levevilkår i en grønn omstilling. Et sentrum som er like kjekt for store og små. Sjøfronten er nå tilrettelagt for alle trafikanter. Den økende cruisetrafikken hvor 1000-vis av turister kommer på land, da må hele sjøfronten benyttes. Å vandre 4 minutter langs sjøen med utsyn til våre fjell for å finne bussene på bussholdeplassen for guidede turer, er ypperlig. Dette er kort avstand i forhold til andre anløpssteder. Turistene får se vår vakre by før de kjører videre. En vinn vinn situasjonen!

Eldbjørg Heimen Stenseth Foto: Eirik Heen

Økning i folketallet

Forskning innen byutvikling viser at det er bosetning som må endres. Innovasjon innen boligbransjen er helt nødvendig. Jeg viser til professor Gro Sandkjær Hanssen i byutvikling, som er klar i sine uttalelser, løsning for sentrumsvekst er fullt mulig. Hun legger til grunn at i sentrum må fornying ligge i at det blir tillatt å bygge i høyden. Tomter og fri grunn er lite tilgjengelig. Forskning i levevilkår viser at 8 av 10 vil etablere seg sentralt. Dette bedrer miljøet, det sosiale liv og er strategien for å nå bærekraftmålene. Oslo har av den grunn endret arealplanen og tillater å bygge høyere og har dermed hevet grensen for høyhus. Dette kreves for å oppfylle bærekraftsmålene. Nerven i byutvikling er befolkningsveksten. I Norge i 2020 var det 5,3 mil.  og prognosene for 2050 er 6,5 mill. innbyggere. Økt innvandring kan folketallet øke opp mot 8 millioner innbyggere på 30 år. Dette er prognoser som må vektlegges planene for byutvikling.

Brannfakkel

Med bakgrunn i ulike strategidokumenter fra Molde kommune, slik som «Smart by Molde» og «Visjon for Molde kommune» skulle vi tro, fornying og utvikling var mulig og ønskelig. Med dyrking av etterkrigsarkitektur og krigsminner, er situasjonen for Molde byutvikling urovekkende. Det må finnes en annen måte å bevare kulturarv på enn å legge et sentrum dødt. Jeg velger å kaste inn en brannfakkel i samfunnsdebatten. Jeg inviterer til å tenke nytt. Menneskene lever i en tid da livskvalitet er avhengig av kreativitet som kobles opp mot gode bo- og levevilkår. Bykjernen i Molde kommune er definert som rød sone for å bevare etterkrigsarkitektueren, tegnet av arkitekt Sverre Pedersen. Molde er ikke nevnt i hans ettermæle som noe livsverk. Pedersen hadde heller ingen aktiv periode etter krigen. Prinsipper og verning av disse byggene tar ikke innover seg noe av den dokumenterte bærekraftsmålene som Molde Kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune har signer og skal være en del av. Bevaring av 80 års gamle bygg og fornyelse blir et uløst paradoks, der motsetningene mellom mål og veien mot målet roper et høyt varsko for framtidens byutvikling. Alle avgjørelser angående fornyelse i rød sone ligger i dag hos Møre og Romsdal Fylkeskommune som har siste ordet.

Bykjernes nerve

La oss være ærlige og se på næringslivet sin situasjon i Storgata. MoldeTorget har 8 tomme lokaler. Molde kommune leier flere butikklokaler med andre åpningstider. Etter mange års drift legger mange butikker ned. Det er folketomt, nesten ingen mennesker å se etter klokken fem.  95% av omsetningen i varehandelen er flyttet ut av sentrum til Roseby, der 80% av firmaene eies av utenbys leietakere. Ikke skyld på gratis parkering og netthandel. Tilbudet av varer og tjenester i sentrum er svakt, og mangler mangfold.  Min kjennskap til attraktive konsept finner ikke A-lokaliteter i gamle etterkrigsgårder. Etablering uteblir, mangfoldet minker og tilflytting stopper. Når sykehuset flytter til Hjelset, vil det bli færre kunder i Storgata og situasjonen forverres. Bygårder som ikke er renovert, er ubrukelige til næringsvirksomhet. De fleste kjellerne i bygårdene er gamle og forfalne. Bygårdene har ingen smarte løsninger som fremmer grønn byggeteknikk. Butikklokaler trenger store investeringer om bærekraft og grønn omstilling skal ivaretas.Moderne kontor med de krav det forlanges i dag finnes ikke. Boenhetene er langt fra miljøvennlige. Lydisolasjon og ventilasjon er dårlig. Mange trappeoppganger er vanskelig for syketransport. Å fornye sentrum er det mange som vil, men hvem makter kampen med det offentlig om etterkrigsarkitekturen holdes hellig for all fremtid og setter rammene for byutvikling?

Planer som strander og offentlige tar over

Det var store planer for fornyelse av Schistadkvartalet til bussholdeplassen som ville kunne ha gitt flere 100 arbeidsplasser i sentrum.  En virkelig satsing innen framtidens arbeidsplasser som hadde løftet sentrum betraktelig.  Hva bidrar Møre og Romsdal Fylkeskommune og Molde kommune med? Initiativtakerne kastet kortene og det offentlige overtok.

Jeg nevner også at Molde startet i 2018 et fargepalettprosjekt. Prosjektet skulle inspirere gårdeiere. Molde Kommune stilte til disposisjon kr.500.000.- til støtte for gårdeierne som malte bygårdene sine. Intensjonen kunne være god om nymalte hus skapte vekst i næringsliv og bosetning. Går det an å tro at et malingsstrøk er tiltak som skaper framtidens bykjerne og bidrar til bærekraft og sosial byutvikling?  Jeg tro det hjelper lite om Dahlbygget får nye etterkrigsvinduer og nye farge i etterkrigsarkitektsturens fargepalett. Vi kan ikke bygge en framtidsvisjon med en låst referanse til etterkrigstidens verdiskapning.  Bevaring av 80 års gamle murhus, dreper fornying og hindrer at vi når bærekrafts målene.

Utvikling i andre byer

Byer som har lagt til rette for vekst og urban utvikling av sentrum har økning i innbygger-tallene og god handel. Nevner Drammen som var tidlig ut og har blitt brukt av andre som eksempel på boligbygging og bærekraft omstilling. Fredrikstad sentrum, med gråpapir for vinduer var i ferd å dø helt ut. I dag framstår Fredrikstad som en attraktiv by med et trivelig sentrum, med et yrende liv og det er spennende å ferdes i sentrum. Nå har en klesbutikk flyttet fra kjøpesenter til sentrum med stor suksess. Nevner Sandnes som tok strategiske grep om vekst og fornyelse som har medført at Sandnes ble kåret til årets by i 2022.

Tiden er nå inne for å parkere de etablerte politiske kjepphester. Jeg inviterer alle til å komme ut av silotenkning og tenke nytt. Forskning viser at «Høye hus» er bærekraften i dagens teknologi for sosial trivsel og aldersvennlig boenheter. Miljøet spares, jorden spares, det sosiale liv øker og for bærekraften øker. Det er dette Molde trenger og som jeg vil at alle skal bidra til og å være del av!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal