Energieffektivisering er alltid smart, men ekstra motiverende i den kalde, fine tida som Jokke synger om.
Mer effektiv bruk av energi gjør alle – husstander, industri og næringsliv – mindre sårbare for svingninger i strømprisen. Energieffektivisering er også et konfliktfritt tiltak i en debatt preget av høy temperatur.
Energi spart ett sted kan dessuten brukes der behovet er større et annet sted. Det vil utvilsomt hjelpe, siden vi – uten ny politikk – vil få et mye strammere kraftmarked i årene som kommer.
Fra handlingsplan til historisk arkiv
I februar lanserte Energikommisjonen ambisjonen om 20 TWh energieffektivisering innen 2030. Forventningene var derfor store da Regjeringen varslet en handlingsplan for energieffektivisering i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
Det som ble levert var slett ikke noen plan som pekte framover, men snarere en oppramsing av eksisterende tiltak. Rett og slett et slags historisk arkiv.
Dersom det skal lages en plan må det som oftest settes konkrete mål, med tilhørende tiltak for å nå dem. Energikommisjonen forsøkte dette og var ambisiøse. Regjeringen har på sin side kvittert det ut med at NVE skal utrede virkningen av et mål om 10 TWh spart fra bygningsmassen.
Dette er en tapt mulighet i en tid hvor energi- og klimapolitikken krever handlekraft. Nok en utredning er det stort sett bare papirindustrien som tjener på.
Et av få konkrete punkter er at Enova får 180 millioner kroner i ekstrabevilgning til energieffektiviserende tiltak. Dette vil neppe være nok til virkelig å kunne hjelpe norske husholdninger, bedrifter og kommuner med å redusere forbruket sitt. Husbanken får også noe økte midler.
De få konkrete beløpene i planen gjelder imidlertid bare for 2024. Betyr det at det kommer en ny plan neste år, eller at Regjeringen regner temaet som ukvittert?
Bredt, men svært viktig tema
Energieffektivisering favner bredt og handler om alt fra å skifte ut vinduene og installere varmepumpe, til bruk av avansert teknologi. Bygningsmassen er allerede nevnt og står for en stor andel av det norske strømforbruket. Andre spennende tema er bruk av overskuddsvarme i industrien, eller å bedre utnytte mulighetene innen fjernvarme som alternativ til strøm.
Mer støtte til moden teknologi kan være én vei å gå, særlig for å gjøre det attraktivt for folk flest å ta grep for å redusere strømregningen.
Kanskje er noe av problemet med energieffektivisering at temaet nettopp er så bredt, og at det politiske eierskapet er spredt over flere departementer.
Det gjør det imidlertid ikke mindre viktig.
Jokke synger om "den kalde, fine tida" og at det endelig er fred å få. Årstiden blir definitivt finere – og kanskje også fredeligere – når vi har tatt grep for å gjøre strømregningen så lav som mulig.
Foreløpig må det skje uten særlig mye hjelp fra Regjeringen.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal