Dette forutsetter at produksjonen legges ned andre plasser. Det synes som om det er uavklart om det politisk er vedtatt at et ønsket Helsehuset (som trolig består av flere bygg) skal plasseres på Lundavang. Det som er sikkert, er at det ikke er vedtatt at det skal bygges. Uansett må et helsehus tas inn i reguleringsplanen (som er under arbeid) for Lundavang snarest, så får man se.
Strategi for framdrift
Det virker som det er uenighet mellom posisjon og opposisjon, og posisjon og kommunaldirektør om hvordan tilnærmingen til et tenkt helsehus skal være. Jeg mener at de folkevalgte må lytte til kommunedirektøren når hun sier at hun ikke har de rette ressursene til dette prosjektet tilgjengelig i egen organisasjon. Videre har kommunedirektøren rett i at prosjektet må starte med en behovsavklaring før beliggenhet besluttes – altså først avklare hva huset/husene skal inneholde av offentlige tjenester.
En naturlig framdrift vil være slik: 0) et foreløpig politisk vedtak om Helsehus, 1) prosjektorganisering, 2) definere innhold, 3) stipulere kostnad, 4) finansiering, 5) lokalisering og 6) endelig politisk vedtak om bygging.
Tomt
Posisjonen har landet på Lundavang. Lundavang er stort, så jeg ser ikke behovet for at Helsehuset skal ligge på fotavtrykket til dagens sjukehus, da blir jo hele prosjektet enda mer kostbart. Men, hvor stor tomt en trenger er avhengig av å kunnskap om hvilke tjenester til kommunens innbyggere som skal inn på tomten. Helsehuset må reguleres inn på aktuelle tomt(er) nå. Tenker man sentralisering og miljømessig, så er den ideelle tomten for Helsehuset i høyden over bussholdeplassen.
Kompetanse/ressurser
Administrasjonen har ikke nødvendig kompetanse tilgjengelig. Da må de kjøpe tjenester eller ansette kompetente folk. De folkevalgte må forstå at det kreves en annen kompetanse til prosjektet Helsehus enn arbeidet med reguleringsplanen for Lundavang. Til reguleringsplanarbeidet er det planfaglig kompetanse som kreves. Til Helshusprosjektet må en ha medisinsk/sykepleiefaglig kompetanse for å definere selve behovet og innholdet i tjenestene som skal etableres. De folkevalgte må bestemme dimensjonering og om en skal bygge i tillegg eller istedenfor eksisterende tilbud, eller en kombinasjon, samt de økonomiske rammebetingelsene. Skal en samle all omsorg/pleie (i gamle Molde) på den nye lokasjonen, og selge nåværende formålsbygg (Bergmo, Glomstua, Kinobygget, Nordbyen) for å medfinansiere det nye «fabrikkbygget»? Skal det være et lokalmedisinsk senter eller KAD?
For å styre prosjektet trengs leder/prosesslederkompetanse (prosjektansvarlig) og ingeniørkompetanse (prosjektleder), og etter hvert ekstern hjelp fra arkitekter. Kompetanse til lov om offentlige anskaffelser har kommunen tilgang på internt.
Prosjektmetode
Jeg har selv lagd rettingslinjer for bygge- anleggsprosjekter og har jobbet etter PLP-metoden ( https://cdn.sanity.io/files/loal7n8w/inno-ro-prod/8463370ad76ea59bc9d63a35f5f28504ae81fd07.pdf ) til Innovasjon Norge. PLP er den perfekte metoden for Helsehusprosjektet, fordi usikkerheten er så stor. PLP-metoden sikrer en forsvarlig framdrift og styring av økonomien i prosjektet, og innebærer forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt (gjennomføring). Metoden tydeliggjør et klart skille og samspill mellom politikk og administrasjon, samt sikrer svært god politisk styring gjennom hele prosessforløpet. Metoden forutsetter et tydelig mandat, en prosjektansvarlig og prosjektleder, og økonomi.
Lundavang
En må anta at dersom det reguleres inn et stort område til Helsehus, vil det kunne påvirke interessen for mulige kjøpere av tomten. Sånn sett vil det være smart at Molde kommune regulerer inn et Helsehus på Lundavang og sikrer seg store deler av tomten nå. Alternativet er å måtte betale en høyere pris av en annen enn eier enn Helseforetaket. Prisen må tomten vil øke i takt med inflasjonen. Atter alternativt er at Molde kommune leier i bygg av en tomteutvikler. Tomten vil kunne selges senere, om tanken om et Helsehus droppes, og tomten reguleres om.
Økonomi
Dersom Helsehus handler om omsorgsboliger og sjukehjemsplasser, vil Husbanken yte økonomisk støtte. Likevel må kommunen selv dekke ca. 50 % av kostnadene. Dersom det (også) skal bygges for førstelinjetjeneste, må kommunen dekke alt selv. Et offentlig-privat samarbeid vil nok være det mest hensiktsmessig for framdrift og økonomi. Molde kommune har svært svak økonomi, og sparekontoene – disposisjonsfondet og ubundne investeringsfond – vil være oppbrukt om få år. Derfor må en spørre seg om prosjektet Helsehus bare er en urealistisk drøm.
Frank Westad
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal