Årsaken til nedgangen? Torgeir Dahl, du uttalte at vi sykepleiere ikke fremsnakker yrket vårt nok. At Norsk Sykepleierforbund har et for negativt fokus. Selv hadde du vært i kontakt med Høgskolen i Molde om hva dere kan gjøre for at studentene skal ha det bedre under studietiden.

Jeg har jobbet som sykepleier i Molde kommune de siste 10 årene, og jeg har stortrives i eldreomsorgen, her blir det gjort mye bra! Bare de ti siste årene observerer vi stadig mer komplekse sykdomsbilder hos pasientene, som byr på faglige utfordringer. Dette er også noe av det som gjør det utviklende og spennende å jobbe som sykepleier. Jeg har riktignok gjennom alle disse årene fått erfare hvordan arbeidsdagen har endret seg. Både på sykehus og i kommunen.

Tidligere kunne vi ha travle perioder. Enkelte vakter der vi måtte huske å puste, og der vi måtte minne oss på å reise oss opp av stolen før vi sprang. Om vi i det hele tatt satt. Knapt tid til matpause. Disse periodene har nå blitt mer normalen. Men vi krummer nakken. Forsøker å være der så godt vi kan for både pasienter og pårørende. Hvorfor? Fordi vi elsker yrket vårt. Faget vårt. Ser alvoret for pasienter og pårørende på nært hold. Vi har blitt RÅ til å tøye strikken! Men vi er vanlige mennesker vi også, ikke maskiner. Flere og flere av våre kollegaer er oftere sykemeldt.

Takk og lov har vi et forbund som ser oss. Hjelper oss å løfte problemstillingene. For hadde vi som jobber pasientnært skulle tenkt på dette hele tiden, hatt dette som fokus på jobb, da hadde vi knekt. Med NSF i ryggen kan vi forsøke å legge det litt bort, ha fokus der vi skal. På pasienten.

Grunnen til at Norsk Sykepleierforbund fortsetter å påpeke utfordringene er at vi sykepleiere ikke opplever nok endring. Sentralt og kommunalt. I flere år har vi forsøkt å si i fra. At arbeidspresset er for stort. At dette kan føre til at store feil blir gjort. Hvor sårbart og marginalt det er. Dette ble vel tydelig for folk flest under pandemien. Men hva skal vi gjøre når ingen lytter og handler?

På sykepleien lærte vi om forebygging. Hvor viktig dette er, å være i forkant! Kanskje med litt nærhet og ro kunne en unngå at pasienten med diagnosen demens unngikk å bli urolig, lei seg og utagerende. Jeg og mine kollegaer opplever at vi oftere er på etterskudd. Brannslukker. Og det er ingen god følelse!

Denne ballen om forebygging vil jeg kaste over til deg Torgeir Dahl og dine kollegaer i politikken. Kommunalt og nasjonalt. Hvordan kan dere være med på å forebygge nedgang i antallet sykepleiestudenter? Hvordan kan dere forebygge at 1 av 5 sykepleiere slutter innen de 10 første arbeidsårene? Å ha fokus på at studentene skal ha det bra på høgskolen er bra, men er ikke løsningen. Jobb heller med hvilken arbeidshverdag som møter dem.

Begynn å lytt. Lytt og vær villig til handling. Vi trenger en arbeidshverdag som kan kombineres med livet ellers. Har egentlig krav på en helseFREMMENDE arbeidshverdag, men la oss møtes på midten. En arbeidshverdag der vi kan puste og ha tid til god sykepleie. For sykepleie er virkelig verdens beste yrke spør du meg.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal