Som underskrivere på brev datert 27.januar d.å. -protest mot rådmannens innstilling til vedtak i sak om nytt RIR-anlegg i Gjemnes, er vi svært glad for at formannskapet ikke gikk bort fra sitt tidligere vedtak om plassering ved Lysfabrikken. Kostnader med nødvendige tiltak på elvavegen/-stien, forutsettes i og med vedtaket fremskaffet før endelig beslutning om plassering. Det er derfor nå forhåpentligvis også grunn til å tro at ting snur mht. til forbedring av utviklingen av sentrumsarealene, ved å ikke velge tomt på Øran (alt.3).
Tomtereservene til kommunen på Batnfjordsøra nord for E-39, er i ferd med å tømmes. Det ser ikke ut til å bekymre administrasjonen, eller mindretallet i formannskapet. Utviklingen av bygda/sentrum, og nabolagets syn på saken, ser heller ikke ut til å bekymre dem. Dette er vi svært overraska og skuffet over. Ikke alle er så heldige å ha noen av de flottest beliggende eiendommene/utsiktene i kommunen. Da kan det nok være vanskelig å sette seg inn i hvordan innbyggerne i naboskapet til Øran, opplever/ser omgivelsene sine. Det har vi forsøkt å uttrykke på en ærlig, best mulig og tilstrekkelig måte i vår protest, og videre i dette brevet. Først og fremst kjemper vi for kommunens/innbyggerne sitt beste med dette, mener vi. Vi håper nå at våre kommunestyrerepresentanter vedtar formannskapets innstilling i saken. En «tverrsnuing» i kommunestyret ved å gå for plassering på Øran, vil i så fall utløse krav om reguleringsendring-/plan. Det vil koste uforholdsmessig dyrt, det tar tid, og risikoen for innsigelse er stor, bla. i og med tilgrensende verneområde/naturreservat. På flere måter ville alternativet Øran vært i strid også med intensjonene i gjeldende plan. Reguleringsplanen har nemlig ei «god ånd» i seg i bestemmelsene, til å ville utvikle et bra sentrumsområde på Batnfjordsøra. Det var nok også meningen den gang planen vart behandla, men det har ikke skjedd for Øran øst. Vi må derfor igjen fastslå, at plassering på Øran øst av et avfallsanlegg, vil gå ut over både inntrykket folk har/får av kommunen /bygda ved innkomsten til sentrum nordfra, opplevelsen inne i området, og særlig fra beboerne i de høyereliggende boligene nord- og nordøst for sentrum. Minner da igjen om at det er planlagt flere boenheter i disse områdene (Nåstad) for framtida, og da tenkes ikke kun utsikt de vil få. Som så treffende representanten Borghild Neergaard (Sp) sa det i formannskapets møte 1.februar; «RIR skal ikke bestemme hvordan sentrumsutviklingen på Batnfjordsøra skal bli». Framtidig arbeide med sentrumsplan, vil også derfor bli temmelig menings- og nytteløs, om en går for å plassere RIR i sentrum i strid med reguleringsplana. Det vil og til sjuende og sist, medføre manko på ledige kommunale tomter i området. Egentlig er saken så enkel mht. alternativet på Øran, at kommunen /formannskapet fra starten av, og dermed fortsatt kan, si nei kun med begrunnelse i reguleringsplan for «Batnfjord sentrum» som den heter. (fra 1983, godkjent endring 1986).
Elvavegen-/stien
Problematikken med å kombinere ei svært lav trafikkmengde kjørende, med skolebarn den korte strekningen ved kommunehuset (under100 m), og gående/syklende på den forholdsvis korte strekningen opp til Lysfabrikken (rundt 590 m), mener vi er svært overdramatisert.
Ved betjent RIR-stasjon på sommerstid 2 dager i uka, pluss noen lørdager (skolefri mesteparten av sommeren), kan det bli opp til maksimalt rundt 50 kjøretøy (bil/traktor) fordelt utover dagen, som leverer søppel. Videre er det på det maksimale rundt 3 trailere pr. uke som henter søppelet. Ellers i året er det langt lavere virksomhet/trafikk, nå 1 dag i uka åpent, pluss 1 lørdag i måneden. Altså et svært begrensa trafikkgrunnlag! Det påpekes bredde av elvavegen, skulebarn, turgåere, styrke på vegen, snøbrøyting etc. For å ta det i rekkefølge: Vi har foretatt måling av bredde på kommunale (Kv) og fylkeskommunale (Fv) veger i kommunen. Alle disse har i større eller mindre grad blandingstrafikk, gående bl.a. skolebarn (på de fleste vegene morgen og ved hjemkomst), pluss mindre og større kjøretøy! I forskjellig grad og avstander, har vegene (unntatt Ekser-, Evje-, og Elvavegen), møteplasser og utvidelser for eksempel ifm. avkjørsler.
Resultatet av målt ca. vegbredde, brøyta veg 3.februar 2022;
Bergsøyvegen (Fv) 4,0-4,5 m, men også 3,5 m
Torvikvegen (Fv) 4,0-4,5
Skeidsdalsvegen (Fv) 4,0 m
(50 km/t)
Fursetvegen (Kv) mindre enn 4,0 m (50 km/t)
Åndalsvegen (Kv) 3,5 – 3,7 m (50 km/t)
Gaupsetvegen (Fv) 4,0 m (50 km/t) Ekservegen (Kv) 5,0-5,2 m
(?? km/t) Evjevegen (Kv) 4,5 m (?? km/t) Elvavegen (Kv) 4,0 m (40 km/t) Både fylkeskommunen på Torvikvegen og Gaupsetvegen, samt kommunen på Fursetvegen (i aug.2021), ordna det slik at vegene fikk redusert bredde, anla møteplasser «21 stk. på Torvikvegen) og asfalterte disse. Her er og blandingstrafikk uten fysisk skille. Sikten er dessuten vesentlig dårligere på flere av disse enn på Elvavegen/-stien, som er en ganske rett og svært oversiktlig veg.
Elvavegen, sterkere enn
Ekservegen/Evjevegen. Elvavegen-/stien er oppbygd som elveforebygging, med sprengt større og midlere grader steinmasse med et topplag i mindre graderinger. Vegen er høyere opp fra grunnvatnet, da den ligg på en noe høyere kote enn sentrum. På Ekservegen/Evjevegen, er det kun rundt 1 meter ned til grunnvatnet, og denne er bygd av elvegrus og sjøsand. Derfor blir det fortere setninger på vegene i hele sentrumsområdet. Elvavegen opp til Lysfabrikken brøytes i alle fall de dagene fabrikken er åpen.
Håp for framtida
Det må nå være mulig å komme fram til ei sikker nok, og pragmatisk god løsning der RIR er enig. Vi har stor tru på at saken nå vil ordne seg, og at en kommer til enighet om at beste plassering er utenfor sentrumsområdet, ved Lysfabrikken. Dette blir ei god løsning både for RIR og kommunens innbyggere. Initiativtakeren til underskriftskampanjen, har på sine besøk, fått innspill om at nå må flest mulig av oss se positivt på resultatet av vedtaket som er gjort, og at vi også kan samle oss til dugnad på det som passer, for å få den aktuelle delen av elvavegen/-stien til å bli enda bedre. Sett i forhold til de nevnte vegbreddene i kommunen, må det kunne være tilstrekkelig med maksimalt rundt 1 meters utvidelse, samt 2-3 møteplasser på strekninga med de gode siktforholda som er på vegen.
Det er tross alt meningen at dette skal være ei midlertidig løsning, og det vil i seg selv gjøre at det etter hvert kan bli større «trykk» på å få til den/de permanente løsningen(e) fra E-39, og den langs nye Sykehjemstomta. Ei slik permanent løsning på sikt, som at en kan kjøre av fra dagens E-39 på Indergården ned til Lysfabrikken/Istad-/RIR-anlegg, samt også en veg mot sentrum mellom nye kunstgrasbanen og et framtidig sykehjem/helsehus, vil i tillegg være en svært nyttig og avlastende veg for hele sentrumsområdet på sørsida av E-39. Undertegnede eiere/beboere i naboskapet/slektninger til de som solgte Øran, er som nevnt svært glad for formannskapets vedtak i sak 8/22, plassering av RIR-avfallsanlegget. Vi håper derfor også at dette kan være vendepunktet for utviklingen av sentrum, og støtter ovennevnte innspill til saken.
Sindre Loe Martinsen - Anna og Bersvein Skomsøy - Øyvind Silset - Arne Ringdal (ny) - Mikal Rånes - Ida Marie Rånes - Captain Storm - Ivar Øren - Kristian Silset - Ingvar Romuld - Odd Jordhøy - Geirun Nilssen Jordhøy - Ragnhild Silseth - Marit Leren Romuld - Asle Romuld - Gjermund Aldal - Erling Martin Øren - Even Blakstad - Ellen Randi Blakstad - Oddveig Olava Marie Øren Aldal - Nils Naastad - Kristine P. Nåstad. (To som signerte sist, var ikke tilstede
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal