Ikke i det hele tatt er min oppfatning. Både kommuneadministrasjonen og flertallet i Molde kommunestyre har over år vist at de har en annen mening.

For omtrent åtte år siden hadde Molde kommunestyre vedtatt egne standarder for helse og omsorgstjenester. En meningsløs prosess med et ubrukelig resultat. Fordi Stortinget har bestemt, blant annet i helse og omsorgstjenestelov, at alle helse og omsorgstjenester skal fastsettes etter en individuell faglig vurdering av den enkelte innbyggers behov. Da blir et kommunestyrevedtak om egne Molde-standarder for helse og omsorgstjenester, helt meningsløst. Ikke nødvendigvis ulovlig. Men ubrukelig.

Torsdag 21. mars satt jeg på tilhørerbenk og hørte kommunestyret debattere kommunens utfordringer med å kunne levere forsvarlige helse og omsorgstjenester de neste 10-15 årene.  Det ble tydelig at flertallet av kommunestyrets medlemmer ennå ikke har forstått at det ikke er kommunestyrets oppgave å overprøve stortingsbeslutninger. Det ble klart at flertallet av kommunestyrets medlemmer ikke forstår at brukermedvirkning er et lovkrav. Og at kommunens ulike råd, som formelt velges av Molde kommunestyre, i den sammenheng, ikke er å forstå som «brukere», når lovbestemmelser krever brukermedvirkning på systemnivå.

I diskusjonen om hvordan boliger for de som får tjenester fra enhet for Bo- og habiliteringstjenester skal planlegges og bygges, ble det fra SV fremmet forslag om å ta med de som representerer disse innbyggerne i arbeidet med planlegging og utformingen av boliger.

SV foreslo følgende tilføyelse til foreslått vedtak: «Forslag om samlokaliserte boliger innen bo og habilitering kan ikke gjennomføres før det har blitt rådført med mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner.  Uten brukerinvolvering er faren stor for at kommunen planlegger og lager løsninger som ikke er tilpasset de som er tenkt som beboere.  Det er også viktig at kommunestyret forstår at det er beboerne som bestemmer hvor og med hvem de vil bo, ikke kommuneadministrasjonen». Forslaget om brukerinvolvering (som er et lovkrav) falt med 31 mot 18 stemmer.

Det ledende partiet i det som utgjør posisjonen i kommunestyret hadde ved siste valg følgende lovnad til kommunens velgere med utviklingshemming. «Strukturen for Bo- og habiliteringstjenesten må optimaliseres for å kunne utnytte personalressursen på en bedre måte». Høyre «stjal» dette rare valgløftet fra et vedtak i hovedutvalg for helse og omsorg sitt møte 15.8 2022. Dette er en bekreftelse på at verken hovedutvalget eller partiet Høyre har forstått verken gjeldende lovverk eller dagens regjerings beslutning om å innarbeide FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Flertallets oppfatning er åpenbart at boliger til denne innbyggergruppen skal bidra til å spare kommunen for «unødige kostnader». Dette er klart forankret i hovedutvalgets og Høyres ambisjoner for denne kommunestyreperioden. Det alene burde føre til at de som trenger hjelp til å skaffe seg en bolig, burde å se etter alternativer til kommunens planlagte boligbygging som skal driftes som institusjoner. Noen annen forståelse av ordvalget til både hovedutvalget for helse og omsorg og Høyres valgløfte, finnes ikke.

Flertallet i kommunestyret valgte å se bort fra, blant annet, følgende forpliktelser som Stortinget har bestemt at norske kommuner har, når tilbud til kommunens innbyggere med utviklingshemming skal utformes. (hentet fra Helsedirektoratets retningslinjer):

1.      Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan utøve selvbestemmelse.

2.      Kommunen skal sørge for individuell tilrettelegging av tjenester til personer med utviklingshemming.

3.      Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.

4.      Kommunen skal sørge for at personer med utviklingshemming kan medvirke på systemnivå.

Dette er ikke noe Molde kommune bør sørge for. Det er noe alle norske kommuner skal sørge for. Slik informasjon finner du ikke i kommunedirektørens saksopplysninger. Det passer ikke med kommunedirektøren tidligere uttalelser, i jakten på innsparingsmuligheter: «Det handler om struktur».

 Kommunestyret vedtok de første omfattende innsparingstiltakene for kommunens innbyggere med utviklingshemming for seks -syv år siden. Uten brukermedvirkning. Da var unnskyldningen fra kommunalsjefen «at det dessverre ikke var tid til brukermedvirkning denne gangen». Det som da het Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) fastslo at Molde kommune drev ulovlig saksbehandling. Fylkesmannens begrunnelse var først og fremst manglende brukermedvirkning. Alle som klaget på at kommunen reduserte deres tjenester, fikk derfor medhold. Hva er kommuneledelsens begrunnelse denne gangen? Jeg mener dette er et nytt ulovlig vedtak fra kommunestyret. Med 31 mot 17 stemmer.

Hovedutvalgets beslutning og Høyres valgløfte betyr i praksis at både hovedutvalg for helse og omsorg, og partiet Høyre, ser bort fra punkt 1 til 3 når de vil optimalisere struktur og samordne tjenester. Avstemmingen i kommunestyret viser at 31 av representantene også ser bort fra punkt 4. Og flertallet viderefører dermed det som i stor grad har vært lovforståelse i Molde kommune. Brukermedvirkning bare hvis det passer.

Takk til de 17 (Frp 7, SV 5, Sp 2, Rødt 2, INP 1) som forstår at brukermedvirkning ikke bare er et krav når en kommune skal gjennomføre slike prosjekter, men at det også gir bedre, og på lengre sikt, også mer kostnadseffektive løsninger. Ulikt det som har vært tilfelle de siste åtte årene.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal