Rapporten anbefaler at Molde innen 2040 oppretter 273 plasser i bofellesskap og 61 nye sjukeheimsplasser.
På dette tidspunkt har Molde 3348 eldre over 80 år, og det er også alltid en del under denne alder som har bruk for sjukeheimsplass for rehabilitering eller avlastning, og noen varig opphold. Hvis en gjenåpner de nedlagte sjukeheimsplassene, vil en sammen med de nye 61 plasser ha 375 sjukeheimsplasser.
Dette gir likevel bare en dekning på 11,2 plasser per 100 over 80 år, mot 18,6 plasser da nedlegginga av sjukeheimsplasser begynte med nedlegging av plasser på Kirkebakken. Dette vil være katastrofalt for ei samla eldreomsorg. Hva er grunnlaget, omsorgsfilosofien og erfaringene bak PwC sine beregninger?
Moldes erfaringer er at en hadde bruk for alle sjukeheimsplassene ved starten av nedlegginga, men la ned plasser likevel. PwC sier at det finnes ingen norm for hvilken dekningsgrad en kommune skal ha, verken for institusjonsplasser eller bofellesskap.
Det er for så vidt riktig, men sentrale myndigheter anga i sin tid 25 plasser per 100 over 80 år som en samla norm, og kalte alt for bolig med heldags omsorg. Det var også dette som satte i gang skeivutviklinga fordi en trodde utbygging av omsorgsboliger/bofellesskap skulle løse problema, og det var økonomisk gunstig. Men denne trenden løste ikke problema i eldreomsorga.
Slike tiltak løser ikke problema i medisinsk eldreomsorg som består av nok sjukeheimsplasser og ei god heimesjukepleie. Enslige og åleineboende, uten nære omsorgspersoner, kan særlig ha nytte av bofellesskap. Men ved sjukdom og funksjonssvikt vil også slike ha behov for sjukeheimsplass for behandling og rehabilitering hvis en fortsatt skal kunne nytte denne bomuligheten.
Om en bor i omsorgsbolig eller egen tilrettelagt leilighet, har en ved sjukdom samme behov for sjukeheimens rehabilitering og avlastning som gir mulighet for fortsatt å bo heime. Boligreformen: Fellesskap og mestring - bu trygt heime, er avhengig av denne dynamikken hvis den skal fungere, men det blir borte i ensidigheten i eldreboligprogrammet.
PwC peker på at hovedutfordringa er mangel på helsepersonell. I innlegg i RB 3. oktober kan Delta fortelle at av Moldes 73 utlyste stillinger er bare 16 % heltidsstillinger. Dette omfatter trolig flere arbeidsområder. Men en kan jo begynne med at en i eldreomsorga bare har heltidsstillinger.
I dagens situasjon vil neppe noen ta deltidsstilling uten spesiell grunn. En kan også prøve tiltak som kan lokke tilbake helsepersonell som har gått over til annet arbeid, og unge pensjonister. Men hovedproblemet er nok egentlig økonomien som skyldes mangeårig manglende prioritering.
Om PwC heter det: Sammen bygger vi tillit og skaper fellesskap. Denne rapporten gjør ikke det. Molde kommune kunne hatt større nytte av å bruke eget fagpersonale og lokale erfaringer i administrasjon og politiske organ. Men først og fremst må politikerne ha mot til å sørge for nødvendig prioritering og budsjettering.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal