I Høgskoleavisen panorama.himolde.no 12. februar oppsummeres det siste styremøtet på høgskolen slik: «På formiddagens ekstraordinære møte vedtok styret ved HiMolde at høgskoleledelsen skal sondere [mot mulige fusjonspartnere], noe som i realiteten betyr nye NTNU.»

Mange regionale aktører har gitt uttrykk for samme syn, både fra næringslivet og akademia, senest her i RB på lørdag 20. februar.

Jeg syns ikke det er formålstjenlig å promotere bare dette alternativet, eller i det hele tatt at det er grunnlag for en slik tolking, særlig fordi det videre blir sagt: «Styret er opptatt av […] hvilket veivalg som best realiserer et godt utdanningstilbud og forskning av høy kvalitet. For styret vil synspunkter fra studenter, ansatte, omgivelser og kunnskapsdepartementet være viktig å ha med seg inn i diskusjonen. Det er også viktig å avdekke hvilket mulighetsrom HiMolde faktisk har.»

Det bør i enda større grad vektlegges hva HiMolde ønsker å oppnå.

Det er forståelig og prisverdig at styret nå vil lytte til de studentene, de ansatte og det regionale næringslivet, men det skal forhåpentligvis ikke tas en ny avgjørelse uten at den er forankret i en god strategiprosess og tydelige mål?

De styrker, svakheter og utfordringer vi kommer til å møte i nærmeste fremtid, kommer ikke til å kunne matches på samme måte for alle de mulighetene som nå kan utforskes.

NTNU er blitt stående som det opplagte alternativet, uavhengig av at NTNUs styre nok har signalisert at fusjonsplanene er ferdig lagt for deres del. De ansatte har vært spesielt tydelig og ombestemmer seg neppe. De trenger bare ytterligere én stemmes støtte fra de andre i sitt styre  for å stanse en utvidelse med Molde.

Det trenger naturligvis ikke å avskrekke oss. Politisk påtrykk eller økonomiske bidrag til felles programmer kan kanskje justere en holdning som i utgangspunktet er avventende eller avvisende.

Det er kanskje vanskeligere å finne løsninger på strategisk nivå, d.v.s. på hvordan HiMolde skal utarbeide og profilere tilstrekkelig særpreg og kvalitet til at vi kan nå våre mål og fortsette å fungere som en innovasjonsmotor og attraktor for høyt utdannet arbeidskraft i regionen.

NTNU har institutter og avdelinger som ligner våre.  Dermed vil det bli kanskje kunne bli en tøff konkurranse og samkjøring for å hente ut de effektene som er forutsatt i en fusjon. Det vil nok bli lettere å finne en plass for helse- og sosialfagene, men en egen og sterk satsning på logistikk, f.eks., så lenge NTNU har egne faggrupper som jobber med det samme, må nødvendigvis bli mer krevende.

Å bli stående alene er sannsynligvis ikke et godt alternativ.

Det kan se ut til at de store institusjonene har enklere tilgang til både forskningsmidler. De har veldig mye lettere for å tiltrekke seg flinke studenter og fagfolk, som mange allerede vil være bosatt i byene. Sentraliseringstrenden er sterk, og for internasjonal rekruttering er det antageligvis mye lettere å lykkes for de store institusjonene, også p.g.a. eksisterende kulturtilbud og infrastruktur.

Vi har, som tidligere påpekt av andre også her i RB, på den annen side kunnet bygge på en målsetting og et samfunnsoppdrag som innebærer mer enn bare å tilby utdanning lokalt for de som ønsker å bli boende i regionen, utdanne seg i voksen alder eller kombinere egen eller ektefelles jobb og/eller interesse for friluftsliv, med høyere utdanning. HiMolde har tidligere bygget suksess på en «forretningsmodell» rundt kortere og næringslivsrettede studier. Dette er en av våre sterke sider, og den kan videreutvikles.

Ideen om de korte, yrkesrettede studiene er kanskje svekket, men samtidig er både vårt industrielle nettverk og det politiske ønsket om anvendte studier i samarbeid med brukerne av teknologi og teorier, blitt sterkere.

Alle modeller må jevnlig revideres, oppdateres og kanskje forkastes, men det er ikke sikkert at det eneste alternativet for oss er å slåss mot de høyst rangerte universitetenes resultater innen grunnforsking og publisering i de mest prestisjetunge tidsskriftene.  Da vil vi måtte strekke oss veldig langt, og kostnaden både økonomisk og sosialt vil antageligvis bli betydelig.

I dag kan NTNU se ut til å ha kommet i en uavklart relasjon til Sintef m.h.t oppdrag vs. undervisning/grunnforskning, men resultatet blir sannsynligvis at NTNU bygger opp en egen oppdragsvirksomhet, i tråd med regjeringens ønsker. Resultatindikatorer knyttet til oppdrag vil bli viktigere, selv om «rene» konsulentoppdrag er foreslått holdt utenfor (Regjeringens hjemmeside).  Disse utgjør likevel en liten andel av instituttinntektene. Grunnbevilgningen, Forskningsrådsprosjekter og deltagelse i EUs rammeprogrammer er en langt viktigere og betydelig større andel.

Dette betyr at en strategi der vi ønsker å fortsette å utvikle HiMolde i en praktisk og anvendt retning, for eksempel med sterk oppdragsvirksomhet, industrielt rettet og løsningsorientert, vil være vanskelig i et kompaniskap med NTNU. Da vil vi ikke bare konkurrere med deres elite-orienterte grunnforskningsprogrammer, men også med oppdragsvirksomheten og de praktiske og industrinære prosjektene med NFR-finansiering. Mange av disse prosjektene er allerede delfinansiert av lokale bedrifter i Molde-regionen eller iKuben. I tillegg vil Sintef fortsette å være en konkurrent.

Derfor mener jeg at man ikke på noen måte burde utelukke de andre alternativene som finnes, men må ta mål av oss til å gjennomføre en grundig utredning og systematisk vurdering av fordeler og ulemper ved alle alternativene. Noen av dem har signalisert at de ikke er aktuelle, av ulike årsaker. På samme måte som for NTNU, er heller ikke disse avgjørelsene umulige å påvirke. Vi kan gjøre mye i denne retningen selv, ved å være mer proaktive.

Høgskolen i Molde og dermed alle i regionen som er opptatt av innovasjon eller avhengig av disse arbeidsplassene, blitt satt i en situasjon som kan oppleves stressende, i den forstand at tiden er blitt knapp, og valgfriheten tilsynelatende redusert. Det er konsekvensen av ikke å ha en plan B, men det er ikke en unnskyldning for å velge feil i neste omgang.

Dersom HiMolde skal bygge videre på de styrkene som ligger i våre lokale samarbeidspartnere og industri-rike relasjoner, anvendte studier og ansatte med kjennskap til de mulighetene som ligger i våre egne omgivelser, så kan det tenkes at en fusjonspartner som vil la oss ta et større ansvar for denne delen av virksomheten, og bruker, evaluerer og systematiserer grunnforskningen som vi da får tilgang på, ville være et minst like godt alternativ. Studentene vil kunne velge oss som et alternativ eller supplement til mer teoritunge studier hos en eventuell fusjonspartner. Studenter som starter i Molde og utvikler stor interesse for teori og forskning, vil i større grad få dekket disse behovene om HiMolde går sammen med en grunnforskningsorientert fusjonspartner.

Norges Handelshøyskole har vært nevnt som ett mulig alternativ. Universitetet i Bergen er et annet. Ingen alternativer, opplagte så vel som fantasifulle, bør utelukkes fra diskusjonen, men disse to er vel i alle fall i utgangspunktet likestilte med NTNU som mulige kandidater til en fusjon med Høgskolen i Molde?

Steinar Kristoffersen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook