Det må rådet stort sett leve med. Men det er ikke alltid at det er det like enkelt å forstå de argumentene som blir brukt. Og svært problematisk når både kommunedirektør, ordfører, hovedutvalg og kommunestyre gjentatte ganger demonstrerer enten manglende kjennskap til viktige lovbestemmelser, eller ser gjennom fingrende med mangelfull saksbehandling. Da blir det ingen plass til en åpnere og mer inkluderende beslutningsprosess. Derfor overskriften.
Da kommunedirektøren skrev saksopplysninger i forbindelse med at kommunestyret valgte nytt råd for denne kommunestyreperioden, gav hun mest sannsynlig uttrykk for sin egen oppfatning av rådens funksjon. «Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fungerer som et rådgivende organ for Molde kommune i saker som er særlig viktige for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet bør konsulteres i bl.a. saker som omfatter forhold innen kommunal saksbehandling og kan ta opp saker på eget initiativ».
Kommunens eget reglement bygger på tidligere lovbestemmelser og på gjeldende forskrift: «Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slike saker skal kommunestyret forelegge for rådet. Kommunestyret skal etablere rutiner som sikrer at rådet mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsen fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken».
Kommunedirektøren er ikke bare unøyaktig i sine saksopplysninger til kommunestyret. Informasjonen hun gir er direkte villedende. Hun gjør det ikke klart for kommunestyret at det faktisk er kommunestyrets ansvar å sørge for at rådene gis anledning til å behandle alle relevante saker, før det skal treffes vedtak. Forskriften har ingen unntak for hastverk i administrasjonen. Men kommunedirektøren beskriver faktisk det som har vært en praksis. Ikke en gang da en tidligere kommunalsjef skrev til kommunestyret «at det dessverre ikke ble tid til brukermedvirkning denne gang» reagerte noen av politikerne. Innbyggeres rettigheter ble ignorert av både administrasjon og kommunestyre.
Da kommunestyret i fjor skulle ta stilling til hvordan Molde kommune skulle oppfylle kravene til universell utforming av IKT-systemer, mente kommunedirektøren at kommunestyret ikke hadde behov for rådets synspunkter. Kommunedirektørens forslag til vedtak var at kravene skulle omgås ved at opptak fra møter på rådhuset ble fjernet fra kommune-TV etter 10 dager. Kommunen unngikk da kravet om teksting av opptakene. Teksting ville hatt en «potensiell kostnad» het det videre. Hvor stor kostnaden var, og hvor mange av kommunens flere tusen innbyggere med hørselshemming, som med teksting, ville hatt mulighet til å følge bedre med på møter på rådhuset, fortalte saksopplysningene ingenting om. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og trolig også eldrerådet, ville nok hatt et annet forslag. Målsettingen om et åpnere og mer inkluderende samfunn ville nok vært med i en uttalelse fra de rådene. Men kommunedirektørens og kommunestyrets brudd på forskrift gjorde at rådet/rådene aldri fikk muligheten til å påvirke beslutningen (se om forskriften over). Og kommunestyret vedtok forslaget om å omgå nye retningslinjer. Der de, slik jeg forstår kommunestyrets ansvar, skulle sendt saken tilbake til administrasjonen på grunn av mangelfull saksbehandling.
Tidligere ordfører sa, fra kommunestyrets talerstol, at synspunkter fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke kunne tillegges vekt, fordi rådet manglet både ståstedsanalyse og virkelighetsforståelse. Dette skjedde da en representant i kommunestyret siterte fra en uttalelse fra rådet i et kommunestyremøte. Samtidig benyttet ordføreren anledningen til rose eldrerådets arbeid. Et eldreråd som med fem mot fire stemmer ikke ville kritisere administrasjonens forslag om å redusere antall sykehjemsplasser. Det forteller litt om hvordan ordføreren mente rådene burde arbeide. Fjorårets rapporter om tilstanden innenfor helse og omsorg viser ganske klart at det var mindretallet i eldrerådet som hadde best virkelighetsforståelse. Utgifter på 7 millioner til helseforetak for manglende rom på kommunens sykehjem, forteller en del. Sterkt redusert kapasitet på sykehjemsplasser til avlastning og rehabilitering har også en kostnadsside som på sikt vil bli minst like stor.
Rådenes oppgave defineres verken av ordfører eller av kommunestyre. At kommunestyret gjennom hele perioden tidligere ordfører satt på ordførerkontoret, valgte å se bort fra forskriften om rådenes oppgaver i kommunens saksbehandling, er det som gir grunn til bekymring. At rådene har en annen virkelighetsforståelse og et annet ståsted enn administrasjon og kommunens politikere, burde være forståelig. Det er helt åpenbart rådenes oppgave å være talspersoner for interessene til de innbyggergruppene som har foreslått dem som rådsmedlemmer. Helheten er kommunestyrets ansvar. Etter at rådene har hatt mulighet til å komme med rådenes synspunkt på vegne av en stor del av kommunens innbyggere.
Nytt råd ønskes lykke til med et vanskelig arbeid de neste fire årene. Så vanskelig at de ikke trenger en kommunedirektør som ikke bryr seg med å sette seg inn i bestemmelser som kommunen skal følge. Det ville også vært god hjelp med et kommunestyre, som ikke behandlet saker som har betydning for grupper rådene representerer, dersom kommunedirektøren ikke gjør jobben sin. Det er faktisk hele kommunestyrets ansvar. Å lese forskriften (hele to sider) kan være en god begynnelse.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal