Dette sier Riksrevisjonen i en pressemelding 15.2.24.
Nesten ingen ting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudene i 2012. Seks av sju kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.
«Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasientene får de rehabilitetstjenestene de har behov for» skriver Riksrevisjonen i sin vurdering.
Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Kompetansen er lovpålagt, men mer enn 85 prosent av kommunene mangler en eller flere av disse i arbeidet med rehabilitering. Ingen kommuner tilbyr alt en rehabiliteringspasient kan komme til å trenge fra kommunen, heller ikke de største kommunene.
I spesialisthelsetjenesten er det også tilfeldig hvem som får rehabilitering, og det er stor variasjon i hvor mange som faktisk får hjelp. Helse Midt-Norge leverer mest rehabilitering, Helse Vest minst.
Den manglende rehabiliteringen får store konsekvenser for livskvaliteten til de som har behov for rehabilitering. Blir du utsatt for en ulykke, får slag eller lider av en kronisk sykdom, er sannsynligheten stor for at du trenger rehabilitering.
Et eksempel er de som har hatt hjerneslag. Rundt en tredjedel av de som har hatt hjerneslag får depresjoner. Likevel er det få som får psykologhjelp. Bare 18 prosent av landets kommuner har tilbud om psykolog til pasienter i rehabilitering. Slagforeningen Molde og omegn kan bekrefte Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende rehabilitering. I 2017/19 gjennomførte Slagforeningen prosjektet «Slagrehabilitering i et livsløpsperspektiv» ved Inger R. Bloch og Gro Holmen. Dette i samarbeid med Høgskolen i Molde, ved prof. Turid Aarseth og nevrolog Guttorm Eldøen, Molde sjukehus.
Vi sendte ut spørreskjema til 240 slagrammede i Møre og Romsdal.
Vi spurte bl.a. Hva skjer etter utskrivning fra sykehus? Hva bør forbedres? Får man informasjon og hjelp for å kunne leve så godt som mulig?
Rundt 30 prosent opplevde at det samlede hjelpetilbudet var tilpasset deres behov og at de hadde innflytelse på hvilken hjelp de mottok. Videre meldte et klart flertall (rundt 70 prosent) om manglende samarbeid både mellom sykehus og kommune og internt i hjemkommunen.
Mange opplever å være overlatt til seg selv og sin nærmeste familie. Flertallet (vel 60 prosent) svarte at egen og pårørendes innsats har vært avgjørende for den hjelpen de har fått.
I det åpne kommentarfeltet var det flere som beskrev hvor avhengig de var av sine nærmeste;
«Får oppfølging etter det ektefelle og pårørende krever og foreslår. Er du lite krevende, får du lite. Dette blir slitsomt i lengden for alle involverte.»
Vår undersøkelse har klare begrensninger når det gjelder å beskrive situasjonen til de ca 60 000 som har hatt hjerneslag i Norge. Samtidig kan prosjektet gjennom å være brukerinitiert og styrt, bidra til å gi et bredere kunnskapsgrunnlag om hvordan en gruppe som over tid har sammensatte hjelpebehov, blir ivaretatt etter den akutte fasen i spesialisthelsetjenesten.
Rehabilitering er viktig for hver enkelt bruker, men det er også god samfunnsøkonomi. Behovet for helsetjenester reduseres og arbeidsevnen øker. Det er en mulighet det offentlige må utnytte bedre når vi vet hvilke utfordringer helsevesenet har foran seg.
Nå krever vi handling fra politikerne!
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal