I 1986 var det 135 721 personer i alderen 16-17 år i Norge. I 2023 er tallet 130 478. I Molde har vi i samme periode gått fra 902 til 739. I Møre og Romsdal har vi gått fra 8362 til 6589. I 1986 var vi 4 159 187 mennesker i Norge, og i 2023 5 488 984. Dette gjør at andelen 16-17-åringer som er på full fart inn i studieløpet har sunket fra 3,26 % til 2,38 %.

Antall personer under 18 år har også i samme periode sunket fra 2,4 % av befolkningen til 2,0 % av befolkningen. Mens andelen 65 år og oppover har gått fra 21 % til 24 %. Det er jo grunner til at noen av oss protesterer, når regjeringen gjør det vanskeligere for utenlandske studenter å studere i Norge.

Vi mangler hender og hoder, og vi vil fortsette å mangle hender og hoder i lang tid. Det vil ikke hjelpe med å sette i gang en lønnsfest for å rekruttere flere sykepleiere eller lærere, da man bare forskyver bare problemet, egentlig uten å rekruttere nok uansett.

Når jeg foreslår at vi må øke rekruttering fra utlandet så kommer anklagene raskt om at vi da “stjeler kompetanse” fra andre land - men det må vi jo selvsagt ikke gjøre. Det er nå ca 2,7 millioner mennesker i EU, under 25 år, som er arbeidsledige - og her ligger en løsning på to problemer.

Norge må aktivt bygge utdanningsinstitusjoner i EU, som utdanner de yrkene vi mangler, kombinert med norskopplæring. I bytte mot x antall pliktår i Norge. På den måten vil vi kunne øke rekrutteringen, uten å tappe andre yrker, og samtidig bidra til å løse problemet med høy ungdomsarbeidsledighet i EU. Det er trolig enklere å rekruttere tusenvis av studenter der de bor, enn å lokke de til å flytte først.

EØS-skeptikere må tenke seg om: Et godt forhold til Europa, EU og EØS er jo da essensielt for å sikre at en slik satsing fungerer optimalt. EU-skepsisen er jo ofte fundamentert på ulempene, og både de positive sidene og ikke minst mulighetene er totalt ignorert. I tillegg er skepsisen størst blant de som trenger en slik løsning mest. Her bør mange gå i tenkeboksen.

Arbeidsinnvandring er tvingende nødvendig. Allerede nå reddes norsk økonomi av flere hundre tusen arbeidsinnvandrere. Får vi partier som strammer inn regelverk her, eller vi trekker oss ut av internasjonale samarbeid som bidrar - så er det selvskading på høyt nivå.

Samtidig må vi evaluere både regelverk og ikke minst se hvordan vi kan få flere kvalifiserte.

Så må vi juble for ny teknologi, aksjoner mot selvbetjente kasser i butikker, gjør ikke folk arbeidsledige, men det frigjør hoder og hender til å gjøre viktigere oppgaver. Det er også et stort behov for å drive innovasjon og utvikling for å nettopp frigjøre flere. Da kan vi ikke sende de som er vant til å skape selskaper og de som har kapital, ut av landet med en misforstått skattepolitikk.

Insentiv innen nyskaping bør vektlegge mer automatisering i tillegg til FN sine bærekraftsmål.

Et inkluderende arbeidsliv Fjern arbeidsgiveravgift for uføre, og kall uføretrygden for borgerlønn, slik at vi får vekk stigmaet - og la uføre kunne finne seg steder de kan bidra innenfor sine begrensninger - uten risiko for arbeidsgivere, og med en oppside for uføretrygdene, unnskyld, borgerlønnmottakere.

Til slutt må vi ha insentiv for å stå lenger i arbeidslivet både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Jeg ser ikke et politisk flertall for å øke pensjonsalderen, men det er heller ikke nødvendig om to parter i arbeidslivet har en gjensidig nytte av å være i jobb noen år ekstra. Også her kan man fjerne arbeidsgiveravgift, og myke opp regelverk slik at det lønner seg for to parter.

Her er både problemet og løsningen på rekrutteringsproblemene Norge opplever. Nasjonal politikk som påvirker lokalt, så løft det for all del opp til alle deres sentrale politikere.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal