Den politisk styrte interesseorganisasjonen for våre kommuner og fylkeskommuner, KS, ledes for tiden av Høyres Gunn Marit Helgesen. Helgesen har nå – på vegne av sin organisasjon – sendt ut et brev til alle kommuner der det står: «I konflikten som nå pågår er KS kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon. Konflikten må finne sin løsning mellom partene, det vil si mellom KS og lærerorganisasjonene, i dialog via Riksmekleren. Den kan ikke løses av verken lokale eller nasjonale politikere.»

Helgesen viser her til prinsippet i trepartssamarbeidet om at politikere ikke skal blande seg inn i lønnsoppgjør. Jeg har alltid tenkt at dette er fornuftig, for å unngå at lønnsoppgjørene blir del av det politiske spillet. Det tenker jeg delvis ennå, men KS viser for tiden fram et grunnleggende problem ved prinsippet, nemlig at det skal gjelde for offentlig sektor i like stor grad som for privat.

Det er stor støtte i den norske befolkningen for at noen velferdstjenester skal være drevet av det offentlige og være unntatt markedet. Hovedårsaken er at vi vil ha demokratisk styring, ikke markedsstyring, av essensielle tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er altså folkestyrte fordi tjenestene de skal tilby, skal være underlagt politisk kontroll.

Dagens lærerstreik viser at skolen i praksis ikke er underlagt politisk kontroll, da KS’ posisjon overfor lærerne står i kontrast til de ulike partiprogrammene, og ikke ser ut til å støttes offentlig av noen politikere. Hvis KS ikke følger instruks fra våre folkevalgte, har vi en betydelig utfordring for systemets demokratiske legitimitet.

Den alternative forklaringen på dagens situasjon er at politiske partier lokalt og nasjonalt bruker KS til å fronte upopulær politikk som politikerne stilltiende støtter. Dermed unngår sistnevnte negative konsekvenser ved neste valg. Dette er i så fall smart politisk håndverk, men det fratar befolkningen muligheten til å holde politikerne ansvarlige for deres prioriteringer. Det er derfor en udemokratisk og uakseptabel praksis.

Det er umulig å si fra utsiden hvilken av disse hypotesene som har størst samsvar med virkeligheten, men det er vanskelig å se at det finnes andre forklaringer enn disse to, selv om jeg gjerne mottar forslag fra aktørene selv.

Lærerstreiken handler derfor om mer enn lønnskamp, den handler også om den demokratiske legitimitet i vårt politiske system. Er vi enige som befolkning om at vi vil ha politisk styring av skolen, bør vi kreve av våre folkevalgte representanter at vi får nettopp det.

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Klassekampen, lørdag 17. september.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal