Igjen er det Helse og omsorg og da spesielt Bo- og habiliteringstjenester som blir tildelt hovedansvaret for elendigheten. Jeg vet ikke om det er bevisst feilinformering eller om kommunedirektøren faktisk mener det som kom på trykk. Særlig innsiktsfullt er det ikke.

I snart åtte år har kommuneledelsen arbeidet, systematisk påstås det, med sparetiltak innenfor helse og omsorg.  Noen sykehjemsplasser ble stengt, og det gav akkurat det motsatte av det kommuneledelsen trodde. Det har ført til en kostnadsvekst som trolig også kommunedirektøren nå må forstå. Og selv med et hovedutvalg, som ikke helt forstår hvordan de skal omgjøre tidligere feilslåtte sparetiltak, så finner de nok ut av det i løpet av året. Og gjenåpner noen sykehjemsplasser. Og sparer penger på det.

Avgått kommunepolitiker Mellvin Steinsvoll forteller via Romsdals Budstikke, siste dagen i februar, at han på vegne av kommunens eldre, vil ha seg frabedt ansvaret for kommunens dårlige økonomi. Jeg opplever nok at det er en annen gruppe som kommunedirektøren gir hovedansvaret. Så jeg synes ikke det er spesielt synd på verken tidligere kommunestyrerepresentant Steinsvoll eller eldrerådet der Mellvin nå har fått lederansvaret.

Bo- og habiliteringstjenester stemples igjen som kommunens versting. Etter åtte sammenhengende år med innsparingsfokus er det ikke mulig å se spor av innsparinger i enhetens regnskaper. Derimot ser vi at kvaliteten på tjenestene er dårligere, og kostnadsnivået til enheten har gått vesentlig opp. Åtte år med samme type tiltak. Stillinger er fjernet og i tillegg så er nå et stort antall stillinger ubesatt. Vikartimer er kanskje billigere enn fast ansatte? Men likevel har kostnadene bare vokst, og budsjettsprekkene peker bare en vei. I løpet av de siste kommunestyreperiodene har sprekken i forhold til kommunestyrets rammebevilgninger og hovedutvalgets budsjettvedtak for enheten bo- og habiliteringstjenester hatt en slik utvikling:

17 millioner underskudd i 2020, 37 millioner underskudd i 2021, 97 millioner underskudd i 2022 og trolig en minst like stor budsjettsprekk i fjor. Både i 2022 og i 2023 ble budsjettet justert i løpet av budsjettåret. For 2022 med 25 millioner og for 2023 med 19 millioner. I 2022 ble også kostnadene «korrigert» med ekstra tilskudd på over 20 millioner som reduserte kostnadssiden i regnskapet. Tilskudd som i de to årene før ble godskrevet hele helse og omsorg-sektoren, ikke bare bo- og habilitering, som alltid har blitt belastet med kostnaden som utløser ekstra tilskudd. Derfor har ikke årsrapporten for Molde kommune samme tallene som jeg bruker. Da hadde ikke tallene vært sammenlignbare. Tallene i kommunens offisielle regnskaper har blitt pyntet på slik at du må lese kommentarene til regnskapet for å få et riktig bilde av utviklingen.

Knut Berge Foto: Sigrun Lossius Meisingset

At denne utviklingen ikke fører til at det ringer en klokke både hos kommunedirektør og andre på rådhuset er helt uforståelig. Er det enklere å ikke forstå og skylde på noen andre?  Alt ansvaret for den negative utviklingen ligger hos kommunedirektør, kommunestyret, og hovedutvalget.

Kommunen driver bevisst underbudsjettering.  For hele sektoren, men i aller størst grad for bo- og habiliteringstjenester. For deretter, når regnskapet kommer, å late som om det er forbruket til enhetene som er problemet og ikke at det er feil budsjettering og feilslåtte sparetiltak som er årsaken. Alle med en smule økonomiforståelse, og som har litt erfaring med sektoren, har forstått at budsjettene som har blitt vedtatt i hovedutvalget, var umulige å nå. Ikke slik det skal være, budsjetter som er realistiske og oppnåelige. Budsjettene for disse fire årene bryter åpenbart både med lovkrav og kommunens egne retningslinjer. Større og større underbudsjettering for hvert år. Det kunne gjerne kommunedirektøren fortalt leserne av Romsdals Budstikke for å gi et ærlig bilde av situasjonen. Og gjerne tatt med at budsjettet for 2024 er enda mindre realistisk og enda mindre oppnåelig. Så også neste år blir det bo- og habiliteringstjenester som får ansvaret for et enda større underskudd. Ikke kommunestyret, og ikke kommunedirektøren.

I åtte år har mislykkede innsparingstiltak resultert i en kostnadsvekst utover det som har vært normalt for andre deler av forvaltningen. Kutt i grunnbemanning, mer innleie, mer overtidsbruk, høyt sykefravær, en mindre andel med riktig kompetanse, og flere andre negative konsekvenser, har resultert i dyrere og dårligere tjenester. Reduserte sykehjemsplasser forstår både hovedutvalget og kommunestyret at har vært en dårlig ide. Noen forstod det til og med før hovedutvalget for et år siden overlot til kommunalsjefen å «tilpasse kapasiteten». Og det var ikke det eneste hovedutvalget overlot til kommunalsjefen å bestemme. Enklere det enn å prøve å sette seg inn i utfordringene og selv ta ansvar for beslutningene. Og økonomiavdelingen i kommunen begrenser sin informasjon til å fortelle politikerne at kostnadene går opp. Og forklaringen av hvorfor det skjer er enkel og ufullstendig.

Merforbruket innenfor bo- og habilitering er i all hovedsak knyttet til tiltak som mangler finansiering. Dette har vært en standard kommentar i kommunedirektørens saksopplysninger i forbindelse med økonomirapportering. På slutten av siste kommunestyreperiode var det medlemmer av hovedutvalget som bad om en forklaring på hva formuleringen betyr. Sent men godt? Spørsmålet kom først på slutten av tiden i utvalget, etter at de hadde fått den samme informasjonen en rekke ganger gjennom fire år. Det betyr «kostnader knyttet til tjenester som ikke har vært med i budsjettene». Eller enda enklere. Det skyldes underbudsjettering.  Opplysningen fra økonomiavdelingen er korrekt, men ikke fullstendig. Budsjettsprekkene skyldes ikke bare delvis nye og økede tjenestebehov, men også en stor selvpåført kostnadsøkning.

Det er mulig kommunedirektøren mener at selv om det blir det flere pasienter/brukere, så skal enheten klare seg innenfor kommunestyrets budsjettvedtak. Selv om resultatene gjennom hele siste kommunestyreperiode, og perioden før, burde være tilstrekkelig dokumentasjon på at slik er det faktisk ikke.

«Budsjettert behovstyring» fungerer ikke. Og forsøk på å få det til å fungere, har i løpet av de siste årene resultert i at tjenestene i sektoren har blitt dyrere og kvaliteten har blitt dårligere. Kommunedirektøren har fortalt kommunestyret at lavere kvalitet på tjenestene sparer penger. Kommunens regnskaper viser at slik er det ikke. Det koster mer.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal