Det skyldes feil i beregningsgrunnlaget og en urealistisk optimistisk beregningsmodell. Realiteten vil fort kunne resultere i at " vinninga går opp i spinninga" og at vi legger ned et velfungerende lokalsamfunn og en god skole, uten reell økonomisk gevinst.

Etter krav til innsyn har vi kikket på regnskapstall, statistiske prognoser og metodikken som er lagt til grunn for beregningene og de estimerte besparelsene som presenteres i høringsutkastet. Innsynet gjør oss kritisk til tallunderlaget som skal bestemme Bolsøya sin skjebne.

Metodikken er relativt enkel og baserer seg på at driftskostnadene pr elev er høyere ved små skoler enn ved større skoler. Det er neppe overraskende for noen. Det som derimot er overraskende, er hvordan man har valgt å beregne besparelsene. Etter vår oppfatning og i korte trekk skjer følgende;

  • Budsjettert driftskostnad pr elev ved dagens småskole settes til null og erstattes av det som er en beregnet gjennomsnittpris pr elev i kommunen. Det er ikke den faktiske kostnaden pr elev ved skolen man vurderer å flytte elevene til som blir benyttet, men en statistisk gjennomsnittsverdi. På denne måten oppnår man fiktiv effektiviseringsgevinst pr elev som multipliseres med det nye antallet elever.

  • Til punktet over er det verd å merke seg at effektiviseringsgevinsten først beregnes for det antallet elever som overføres fra den aktuelle skolen, og i tillegg beregner man en effektiviseringsgevinst også for de eksisterende elevene ved skolen fordi totalantallet elever øker.

  • I Bolsøya Skole sitt tilfelle, der man vurderer å flytte elevene til Vågsetra, får “effektiviseringsmekanismene” følgende utslag i administrasjonens kalkyler; Driftskostnaden for elevene fra Bolsøya kan altså reduseres/effektiviseres fra 7,8 til 3,8 MNOK (hensyntatt at de eksisterende elevene ved Vågsetra også kostnadseffektiviseres).

  • I teorien kan kostnadene altså halveres, men i realiteten må man stille seg spørsmålet om en slik metode er faglig forsvarlig og om den ikke er altfor aggressiv/optimistisk?

  • Beregningene tar utgangspunkt i budsjetterte driftskostnader og ikke faktiske regnskapstall. Avviket mellom regnskap og budsjett ved Vågsetra i 2022 var 7mill over budsjett (Bolsøya skole leverte på budsjett). Er det økonomisk gunstig å flytte en godt drevet skole over til en skole som sliter med å holde budsjett?

  • Valgt metode for fremskriving av antall elever ved skolen gir feil elevtall(både for Vågsetra og Bolsøya). Antall elever ved Bolsøya skole har faktisk økt de siste årene og er 52 elever(ikke 44 som prognosen fra KOMPAS tilsier). Dette gir negativt utslag for Bolsøya i kostandskalkylen.

  • Feil skaper usikkerhet. Vi har fått forståelsen av at flere av forutsetningene er opplyst å være usikre (ikke kvalitetsikret),

  • Det forutsettes at skolen blir solgt for 8 millioner uten at en verdivurdering foreligger (husmorskolen på skåla ble solgt for 2.5mill). Det er verdt å merke seg at dersom Bolsøya skole blir solgt, er det ikke usannsynlig at det vil være til en privatskole. I tilfellet vil kommunen i realiteten ikke bespare en krone, ettersom at utgiftene blir lik.

  • I dag er det stort sett 1 klasse per trinn på Vågsetera. Vil overføring av elever fra Bolsøya føre til 2 trinn per klasse? Hvilke konsekvenser vil i tilfelle dette få som følge av økte lønnskostnader?

  • Økt skoleskyss og utbedring av eksisterende veinett er nødvendig ved evt. Flytting av elever. Dette har også en kostnad for kommunen,  selv om det er på et annet budsjett.

Vi kan konkludere med at stipulert gevinst på 3,7mill for å legge ned Bolsøya skole baserer seg på et tynt underlag. Å legge ned Bolsøya skole,  på et så usikkert beslutningsunderlag, og med så liten økonomisk gevinst, er ikke et demokratisk vedtak verdig.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal