Det stiller spørsmål ved effektiviteten i kommunikasjonen om klima- og miljømåla til Molde kommune retta mot innbyggjarane. Sida 2022 utvalet består av seks innbyggjarrepresentantar leia av tre politiske representantar, inkludert ordføraren.

I løpet av mi rolle har eg prøvd å danne meg ei meining om effektiviteten til kommunen si politikk på dette området. Imidlertid har mangelen på tydeleg kommunikasjon gjort det vanskeleg å danne eit klart syn.

Klimaendringar og berekraftig utvikling har vore sentrale tema som alle dei politiske partia har lova å prioritere høgt i valkampen for å sikre røyster. Vidare blir innbyggjarane ofte oppmoda både nasjonalt og lokalt til å endre livsstil, gjere offer og engasjere seg i kvardagen for å oppnå klima- og miljømåla.

KLIMA – Klimasertifisering og Moldes klimamål

Eg forstod ingenting. Å bruke denne setningen kan kanskje få dykk til å smila, men dette er eit alvorleg tema som krev betydelege investeringar frå viksomhetene.

Molde har ambisjonar om å bli den mest næringsvennlege kommunen, men eg har slite med å finne ein klar oversikt over dei ulike typar klimasertifiseringar og verktøy. Særleg manglar det informasjon om kostnader og samanliknbarheit av resultat mellom ulike sertifiseringar basert på brukte berekningsmetodar. Desse inkluderer lokalt utvikla verktøy for både bedrifts- og offentleg bruk, nasjonale, europeiske, og internasjonale verktøy, samt sertifiseringsverktøy.

Eg har følt meg forvirra også om klimamål. Tydelege klimamål og klart klimabudsjett er avgjerande for diskusjonar. Eg finn på kommunens heimeside følgjande:

«Molde kommunestyre vedtok (PS-56/21) følgjande klimamål for Molde kommune og Moldesamfunnet:

•         2030: Moldesamfunnet sine direkte klimagassutslepp er redusert med 60 prosent samanlikna med 2009, inkludert null direkte utslepp frå kommunens organisasjon.

•         I tillegg til vedtatte utslepssmål, ligg det eit heilskapleg mål i kommuneplanens samfunnsdel (PS 52/21) som seier at "Moldesamfunnet er klimanøytralt i 2050".»

Desse måla vart endra etter vala i 2023, som antyda ein minimumsreduksjon på 40% frå 1990, men det blir ikkje lenger snakka om Moldesamfunnet, berre om Molde kommune. Betyr dette berre kommunen sin organisasjon?

Mitt spørsmål er: Kva mål skal ha Moldesamfunnet for utsleppsreduksjon?

•         DIREKTE KLIMAGASSUTSLEPP

Utsleppa er av tre typar, direkte, indirekte og totalt. Ein annan grunn til forvirring for meg er knytt til denne setningen: "2030: Moldesamfunnet sine direkte klimagassutslepp er redusert med 60 prosent".

Spørsmålet mitt er: Kva er prosentandelen av Moldesamfunnet sine direkte utslepp (av totale utslepp), som vi skal redusere med minst 60% ?

Dette kan vere relevant å vite fordi ein analyse frå NTNU, «The case for consumption-based accounting of greenhouse gas emissions to promote local climate action», viser at omtrent 93% av Trondheims totale karbonavtrykk frå kommunale tenester er indirekte utslepp. Dette betyr at berre 7% er direkte utslepp. Eg trur at hvis målet er god kommunikasjon, det vil sei å informere innbyggjarane, hvis vi snakkar om ein reduksjon på 60% av 7% av utsleppa, altså totalt 4,2%, bør dette spesifiserast betre på Molde kommunens nettsider. Å skrive 60% gir ein "god følelseffekt" for dei som les slik informasjon.

Dette er òg i lys av at utsleppa har auka med 4,6% frå 2009 til 2019 (Notat - Mål for reduksjon av klimagassutslepp, 2021).

•         MILJØ

Når det gjeld miljøet, anser eg det som ein svært viktig tematikk på grunn av den påverknaden det har på den fysiske og mentale helsa til innbyggjarane. I tillegg har kommunen fastsett at FNs berekraftsmål skal danne grunnlaget for den kommunale planlegginga.

Eg vart overraska over at Oppgåveutvalet for klima og miljø ikkje vart involvert i å gi ein offisiell meining til kommunestyret eller bidra til nokre av dei spesifikke sakene der kommunestyret eller Hovudutvalet for teknisk, plan, næring og miljø må ta stilling. Dette inkluderer ikkje berre saker knytt til klimautslepp, men også arealbruk, skogøydelegging, kulturarv for innbyggjarane (t.d. Retiroparken), tap av biologisk mangfald (dyr, plantar, jord osb.) og forureining (PFAS, mikroplast, mikroforureining). Eg vart informert om at det ikkje ville vere mogleg å inkludere denne moglegheita i neste mandat.

Dette verka merkeleg for meg, då kommunen minst betalte to private selskap for å samle inn hundrevis av innspel frå innbyggjarane gjennom undersøkingar.

Det vart forklart for meg at innbyggjarrepresentasjonen bør avgrensast til å sitje rundt eit bord når dei blir innkalla og gje berre generelle innspel. Dette verka merkeleg for meg, då kommunen minst betalte to private selskap for å samle inn hundrevis av innspel frå innbyggjarane gjennom undersøkingar. I tillegg hadde Molde kommune etablert ei nettside der innbyggjarane direkte kunne sende inn sine innspel om klima og miljø til administrasjonen.

Vidare verkar det som om samarbeidet til Molde kommune med Klimanettverk Romsdal har stoppa opp sidan 2021, til trass for at det vart subsidiert av Miljødirektoratet. «Har nettverket gjennomført nokre aktivitetar eller kome fram til noko som er av interesse for andre kommunar? Vi er framleis i ein innleiande fase, men målet er at arbeidet skal resultere i konkrete  tiltak i 2022.» (Miljødirektoratet, 2021).

KONKLUSJON

Eg har lagt ned betydeleg arbeid som innbyggjarrepresentant, og mi ønskje er å bli gjenvalt med tverrgåande politisk støtte for neste periode. Eg vart vald som vara i 2023 til kommunestyret og Hovudutvalet for teknisk, plan, næring og miljø. Dette kunne hjelpe til kontinuitet i utvalet og forhindrar at nye medlemmar må starte heilt på nytt med å forstå kva utvalet kan bidra med.

Som eg avsluttar mi første periode som innbyggjarrepresentant, har eg dessverre ikkje vore i stand til å danne meg ei klar meining om effektiviteten av Molde kommune si klima- og miljøpolitikk. Vidare har eg aldri lese i saka som administrasjonen har utarbeidd, og som blir behandla i kommunestyret eller Hovudutvalet, kva konsekvensar blir for klimabudsjett.

Informasjonen på nettsida er omfattande, men nøkkelinformasjonen som er nødvendig for å forstå tydinga manglar ofte. Det er mogleg at eg ikkje er den einaste av dei rundt 26 000 innbyggjarane som kjenner forvirring angåande desse aspekta, og det er nettopp av denne grunnen eg ønskjer at kommunikasjonen blir forbetra.

Chiara Isola

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal