Lederen for Nordic Halibut, som har fått løyve til opprett av kveite i Batnfjorden, uttalte til Tidens krav for noen uker siden at beslutningen om å tillate oppdrett i Batnfjorden er tatt etter en lang demokratisk prosess. Tillatelsen som er gitt har etter min mening ikke vært noen god demokratisk prosess.
Dette har jeg noen synspunkter på.
En god demokratisk prosess innebærer at befolkningen har innflytelse på beslutninger som fattes, og bl.a. at de politikere som befolkningen velger skal ivareta deres interesser og rettigheter. Møre og Romsdal fylkeskommune avdeling seksjon for marin og miljø ga den 26.6.2023 tillatelse til kveiteoppdrett i Batnfjorden.
Dette var en administrativ beslutning. Fylkeskommunen får støtte for sitt vedtak fra Statsforvalteren, kystverket og mattilsynet, dette er alle administrative tilrådninger.
Hvor er politikerne og befolkninga i denne saken? Jo, de sitter bl.a. i Gjemnes og blir ikke hørt. Gjemnes kommunestyre vedtok enstemmig 24.5. 2022 å si nei til fiskeoppdrett i Batnfjord.
Formannskapet i Gjemnes klaget enstemmig på statsforvalterens vedtak om å gi utsleppsløyve for anlegget. Samtlige politiske ledere for partiene i Gjemnes sendte i begynnelsen av juli 2023 klage på vedtaket fra fylkeskommunen om tillatelse gitt 26.6.23.
Bygdelag og velforeninger rundt Batnfjord uttaler seg mot oppdrettsanlegget, og de får følge av båtforeningene, Nordvestlandet Folkehøgskole og en rekke privatpersoner. Det er opprettet en facebook gruppe: «mot fiskeoppdrett i Batnfjord» med mellom 600 og 700 medlemmer.
Sterke reaksjoner på ja til kveiteoppdrett
Uttalelsene og klagen fra kommunestyret og formannskapet er sett fra min side godt begrunnet bl.a. med bistand fra kommunes saksbehandler som har god kompetanse og kjennskap til lokale forhold. Dagens kommunestyre er klar over den enstemmig vedtatte sjøarealplana fra 2018 der det ble åpnet for fiskeoppdrett i Batnfjorden.
Det er siden den tid kommet fram nye momenter i forhold til konsekvensene for fjorden, spesielt risikoen for høy forurensing i en terskelfjord med liten vannutskifting, samt at befolkinga i økende grad har endret syn på hva som er viktig å ta vare på framover.
Det er derfor naturlig at kommunestyret ser på saken på nytt. Her synes jeg at politikernes og folkets mening er satt til side gjennom administrative vedtak fattet utenfor den kommunen som har anlegget. Det vil i denne saken være naturlig å si litt om den vedtatte sjøarealplana fra 2018.
Plana som gjelder alle fjordene på Nordmøre, ble behandlet i Gjemnes kommunestyret i 2018. Det var den gang stort søkelys på at området i Batnfjord skulle tas ut av plana. Under behandlinga kom det fram at dersom kommunestyret i Gjemnes gjorde endringer, måtte de kommunene på Nordmøre som allerede hadde vedtatt plana ta den opp til ny behandling.
Det ble også uttalt fra saksbehandler at det skal mange undersøkelser til for at fiskeoppdrett i Batnfjorden ville bli en realitet.
Stem på urørt Batnfjord
Jeg tror mange av de som var med på vedtaket følte det var en dårlig prosess sett fra Gjemnes sin side. Plana ble likevel vedtatt enstemmig av Gjemnes kommunestyre. Det er kommet mange klager på fylkeskommunens vedtak fra 26.6.23 og klagerne håper selvfølgelig på at klagene blir tatt tilfølge.
Det vi ser er at Nordic Halibut A.S allerede nå har lagt ned et omfattende arbeid med anker og blåser og brukt en god del midler for å gjøre anlegget klart for utsetting av kveite, og det vil ikke overraske meg om det kommer kveite i merdene allerede før klagene er behandlet.
Jeg er redd for at det arbeidet og de midler Nordic Halibut A.S. legger ned før klagene blir behandlet vil legge et press på de som skal behandle klagene og påvirke klagebehandlinga til fordel for Nordic Halibut AS.
I så fall vil den demokratiske prosessen bli enda dårligere.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal