Alle som har erfart å vente barn, vet hvor sårbare man kan kjenne seg når det dukker opp utfordringer. Barnet kan være dypt etterlengtet, høyt elsket og lengselen etter å holde den lille og gi livet sitt til det lille barnet overgår mye av hva man ellers opplever som mor og far.
Bufdir, som er et underliggende direktorat knyttet til barne- og familiedepartementet (BFD) leverer snarlig BFD sin anbefaling om mulig midlertidig stans i internasjonal adopsjon til 2025 samtidig som de inndrar formidlingstillatelser til samarbeidsland, fordi de er usikre på forvaltningen. Usikkerhet kan vi forstå. Derfor har også myndighetene bestemt at prosessene og forvaltningen til internasjonal adopsjon skal granskes frem til 2025, for deretter å konkludere hvordan man best kan videreføre internasjonal adopsjon.
Enkelte barn i hele verden blir født i familier som ikke kan gi dem nødvendig omsorg. Slik har det vært i mange århundrer, og i mange tilfeller er løsningen adopsjon.
Enkelte voksne velger å ikke føde barn selv av mange årsaker, men ønsker å ta vare på barn som en viktig oppgave i egent liv. Slik har det også vært i mange århundrer, og i mange tilfeller er løsningen adopsjon.
Vi deler, gjennom erfaring ni bud til dere som bestemmer i samfunnet vårt, som handler om hvordan man best setter søkelys på barns beste, og tar vare på foreldrene og samfunnet i tillegg:
1. Du skal lytte til avvik for å forvalte bedre
Å melde avvik og feil er gull verd for å utvikle en god forvaltning. Dette betyr at forvaltningen er mye bedre i dag enn det var for 40 og 50 år siden, fordi menneskene evner å lære.
2. Du skal ikke stoppe, men heller forbedre prosesser
Å stanse prosesser er siste mulighet for å forsvare liv og helse. Alt annet skal være prøvd. Å stanse prosessene før man har undersøkt hva som har skjedd er å snu forvaltningen på hodet, i alle fall hvis man ønsker at prosessen skal kunne gjennomføres. Det gjelder alt av drift i samfunnet, også internasjonal adopsjon
3. Du skal ikke avbryte et ønsker svangerskap der man vet det er et levende barn i prosessens konklusjon, og der foreldrene ønsker dette barnet av hele sitt hjerte.
4. Du skal ikke ødelegge familier
Å stoppe en adopsjonsprosess mens den pågår er som å avslutte et svangerskap der vi vet det er et levende barn i den andre enden. Det skaper sorg og smerte for foreldre og det levende barnet.
5. Du skal ikke forhindre et barns nødvendig helsehjelp
Mange barn som er klargjort for internasjonal adopsjon har store helseutfordringer som kan løses i Norge, men ikke i hjemlandet. Å ikke få nødvendig helsehjelp på rett tid kan føre til livslang lidelse.
6. Du skal ikke forhindre et barns mulighet til et godt liv
Alle barn trenger god nok omsorg for å vokse opp som sunne og friske barn. Hvis barnet er frigitt for internasjonal adopsjon kan de ikke få denne omsorgen i biologisk familie eller på et barnehjem.
7. Du skal ikke forårsake sorg, sykefravær og uhelse hos mulige foreldre
Som forvalter har du et ansvar for å skape godt liv for de som er borgere i lander ditt og som skal bidra til vårt samfunn
8. Du skal lytte til de som berøres av dine vedtak
Som forvalter plikter du å lytte til de som blir berørt av dine valg.
9. Familie er kjærlighet og ikke gener. Det er din føring som forvalter, politiker og medmenneske i Norge.
Adopsjon er løsning på flere behov. Det å gå gravid med et adoptivbarn kan sidestilles med det å gå gravid med et barn i magen. Og, familie er kjærlighet og ikke gener. Adopsjon er en flott måte å skape familie på.
Vi vil alle at prosessene som brukes, for å gjennomføre gode adopsjoner skal være etterprøvbare og riktige. Adoptivfamilier og de adopterte skal være stolte, frie og trygge mennesker. Å arbeide mot rasisme er en selvfølgelighet for alle vi som er så heldige å være en del av adopsjonsmiljøet. Vi vet jo hvor verdifulle hver og en av oss er. Vi bekrefter våre barn, vi bekrefter hverandre og vi er alle aktører for et bedre og mer inkluderende samfunn. Der er hver enkelt sin historie verdifull, også de historiene som bærer smerte. Svaret er alltid hvor verdifull hver og en er.
Å være gravid er å vente på håpet og kjærligheten
Å stå i en adopsjonsprosess er som å være gravid. Å plutselig bli stoppet i adopsjonsprosessen like før overlevering, er som å miste et barn. Det skaper ikke irritasjon, som enkelte hevder i media, det skaper dyp og lammende sorg. Det er flere foreldre som venter på sitt levende barn fra et annet land i disse dager. Er vi klare til å ta imot deres bunnløse sorg?
Med vennlig hilsen
Guro Skåre-Jullum, adoptivmor
Ingrid Kruse Fevåg, adoptert
Emmaline Katarina Blaasvær, adoptert
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal