Helse Midt-Norge har estimert en samlet kostnad på i overkant av 800 mill ved utsettelse av innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal. De nevner ikke hvor mye det vil koste å ta i bruk HP i april neste år.

Vi vet fra St.Olav Hospital at de har en nedgang i aktivitet på 8 % og betydelig økning i antall brutto årsverk.

Det er ingen tvil om at innføringen også har sin pris. HMN er tydelige på at en del planlagte investeringer ikke vil la seg gjennomføre som følge av de økte kostnadene.

Helseforetakene må effektivisere for langt mer enn det som i utgangspunktet er planlagt. I praksis betyr det at vi i HMR kan se langt etter AIO prosjektet som i seg selv er forutsetningen for effektiv drift.

HMN sier at de vil støtte oss økonomisk dersom vi velger å ta i bruk løsningen i april neste år, men at denne støtten uteblir dersom vi velger å utsette. Kan dette tolkes på noen annen måte enn at prestisjen knyttet til prosjektet er så stor at man velger å gå på akkord med pasientsikkerhet, og at man aktivt bruker økonomi som et pressmiddel?

Oppdraget med «En pasient en journal» ble i sin tid bestilt fra den norske stat med helseministeren i førersetet. HMN fikk ansvaret for prosjektet.

Vi ser alle hvordan det har gått. Selv om økonomien får et stort fokus her, må vi aldri glemme at HMR anbefaler å utsette innføringen pga. pasientsikkerhetsrisiko. Styret i HMR har enstemmig fulgt anbefalingen fra administrerende direktør i gårsdagens styremøte, men saken skal også behandles i styremøte i Helse Midt den 13. desember.

Vi kan forsøke å trekke paralleller til flybransjen. Ingen ved sine fulle fem ville funnet på å sende avgårde et fly med alvorlige tekniske mangler fult av passasjerer bare for å unngå at flyselskapet skal gå med tap. I prinsippet er det dette HMN nå legger opp til.

De sier at vi enten må sende flyene i lufta selv om vi vet at noen av dem kun har en fungerende motor, noen av dem mangler autopilot, noen har problemer med navigasjonssystemet, noen mangler landingshjul, samtidig som vi blir betrygget med at teknikere jobber kontinuerlig med å rette feilene.

Hvis vi gjør det får selskapet økonomisk støtte.

Hvis vi nekter må vi dekke tapet selv. Vi vet også at enkelte av flyene har feil som ikke er oppdaget og som vi ikke kan forutse før vi er oppe i lufta. Kapasiteten hos teknikere er sprengt, og vil ikke bedre seg med det første. Det er også usikkert hvor mange av feilene lar seg noensinne løse.

Dersom vi ikke går med på dette blir vi forespeilet at selskapet risikerer å gå med store økonomiske tap og i verste fall konkurs. Vi må heller ikke glemme at de nye flyene med alle feil har vi fått av HMN  fordi de skulle være mer effektive og tryggere å fly enn de flyene vi hadde tidligere. Vi kan ikke la oss tvinge til å fly på denne måten!

Denne saken setter helseforetaksmodellen på prøve. Dersom helseministeren ikke kommer seriøst på banen og begynner å ta ansvar, vil dette være et historisk bevis for at helseforetaksmodellen har spilt falitt.

Vi har ikke satt oss selv i det uføret som utspiller seg nå, det er det HMN under bestilling fra helseministeren som har gjort.

Derfor kan ikke ansvaret skyves ned på pasienter, ansatte og administrasjonen i HMR. Vi kan ikke ta det økonomiske ansvaret for at noen har gamblet bort våre felles midler. Det ansvaret må helseministeren som oppdragsgiver i samråd med HMN ta ansvaret for.

Dersom HMN skal kunne fatte avgjørelser som går hardt utover de underlagte helseforetakene i den grad at helsetilbudet blir alvorlig svekket, uten at vårt øverste styringsorgan som har det endelige ansvaret for helsetjenestene skal kunne bryte inn og justere kursen, da vil verken ansatte eller opinionen lengre ha tillit til styresettet eller det øverste organet.

Spørsmålet er om ikke det samme vil skje på Stortinget også.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal