I sin innstilling til formannskapet 29. mars 2022 foreslår kommunedirektøren i Molde at kommunen i sin høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet skal gå imot regjeringens forslag om gjenoppretting av lokale domstoler.

Vi som arbeider opp mot domstolen og er tettest på brukerne av de tjenestene de leverer, og som også er en del av næringslivet i Molde, er sterkt kritisk til kommunedirektørens innstilling.

Stordriftsfordeler for domstolene er ikke nødvendigvis gunstig for Molde kommune

Kommunedirektøren mener at stordriftsfordeler og økonomiske besparelser taler mot reetablering av Romsdal tingrett.

At Domstoladministrasjonen er opptatt av stordriftsfordeler er naturlig. Men for Molde kommune – som ikke har drift av domstoler på sitt budsjett – kan ikke dette være et viktig moment. Det avgjørende for Molde kommune må tvert imot være hva som er best for innbyggerne og næringslivet.

Vi finner det underlig at kommunedirektøren synes å tenke mer på Domstoladministrasjonens budsjett enn på Molde kommunes behov.

Fagmiljø, faglig utvikling og sakstilfang

Kommunedirektøren mener tilsynelatende at reformen har styrket fagmiljøene i domstolene, og at det er større bredde i sakene og bedre muligheter for faglig utvikling for dommerne. Dette er argumenter som tilhengerne av reformen stadig viser til.

Argumentet stammer fra domstolkommisjonens forslag, som innebar å eliminere små domstoler med få dommere, og kun ha domstoler med mange dommere. Når dommere som tidligere var spredt på flere mindre steder ble samlokalisert, ville fagmiljøet bli større.

Løsningen som ble valgt i 2021 innebar imidlertid at de mindre domstolene ble opprettholdt som rettssteder. Det ble lovet at bemanningen skulle forbli den samme, noe som innebærer at fagmiljøene er uendret.

I den grad fagmiljøene har blitt styrket skyldes det tiltak som like gjerne kunne vært gjennomført gjennom samarbeid mellom domstolene. Dette gjelder også faglig utvikling for dommerne. Kurs og etterutdanning for dommere, faggrupper på tvers av domstoler osv., er selvsagt fullt mulig.

Når det gjelder sakstilfang mener vi at det er grunn til å frykte at dette vil bli dårligere på rettsstedene, når saksfordeling skjer sentralt. Det vil gjerne være slik at store eller interessante saker blir tildelt dommer ved hovedsetet. Kommunedirektøren kan vel ikke mene at dette vil være til det beste for Molde kommunes innbyggere.

Vi kan ikke se at domstolens rutiner er blitt bedre

Vi undres også over at Kommunedirektøren mener at tingretten i dag har bedre rutiner enn før sammenslåingen.

For oss som daglige brukere av domstolene kan vi ikke se at tjenestetilbudet har blitt bedre.

Etter vår mening ville det vært naturlig at kommunedirektøren forhørte seg hos oss som brukere, før dette ble vektlagt. Det har hun ikke gjort.

Antall lederstillinger – tid til dømmende virksomhet

Kommunedirektøren mener også at det er til Molde kommunes beste at det i dag er færre lederstillinger sammenlignet med tidligere.

Kommunedirektøren synes ikke å være kjent med at alle de fire domstolene i fylket var velfungerende, og at de scoret høyt i en undersøkelse Riksrevisjonen foretok om domstolenes effektivitet.

De tidligere lokale domstolene er som nevnt opprettholdt som underavdelinger, lokalisert på samme sted som før. Vi antar at behovet for ledelse er det samme som før, for den enkelte ansatte, uavhengig av plassering. Ettersom sorenskriverne anslagsvis brukte 20 % av sin tid til administrasjon og ledelse før, vil det tilsi at dagens domstolleder må bruke nærmest all sin tid på ledelse og administrasjon. Domstolleder må nå også bruke atskillig med tid på å reise fra Ålesund til Kristiansund, Molde og Volda. Siden leder uansett ikke kan være på mer enn ett sted om gangen, er det dessuten behov for en viss ledelse ved rettsstedene også de dager domstolleder ikke er til stede.

Med bakgrunn i dette har vi svært vanskelig for å tro at reformen fra 2021 har frigjort tid fra ledelse til dømmende virksomhet.

Rekruttering – hva teller?

Vi mener kommunedirektøren bygger på en uriktig forståelse av situasjonen når det sies at «større fagmiljøer kan gjøre det mer attraktivt å jobbe på mindre rettssteder med tanke på rekruttering.» Som nevnt ovenfor er ikke fagmiljøene ved rettsstedene blitt større.

Vi opplever at det viktigste med tanke på rekruttering – enten det gjelder et advokatkontor eller en domstol – er å kunne vise til gode muligheter for å arbeide med mange faglig interessante oppgaver og at arbeidsplassen framstår som trygg.

Etter det vi forstår er mangfoldet av oppgaver i ferd med å bli redusert ved flere rettssteder. Samtidig gir Domstoladministrasjonens tidligere uttrykte oppfatning om færre rettssteder velbegrunnet frykt for at rettsstedene gradvis vil bli nedbygget. Disse forholdene vil potensielle søkere selvsagt legge vekt på. I tillegg vil det være en ulempe – særlig for småbarnsforeldre – at en må være forberedt på en del reising.

Vi er derfor for vår del overbevist om at rekrutteringen til rettsstedene blir dårligere om reformen blir stående.

Henvisningen til Domstoladministrasjonen og andre sentrale instansers oppfatning

Det kan noen ganger være fristende å lene seg på hva andre, anerkjente aktører mener om en sak, heller enn å foreta en egen grundig vurdering.

Som allerede nevnt har Domstoladministrasjonen i lang tid ønsket en vidtrekkende sammenslåing av domstoler. Dette vil blant annet gi besparelser ved mindre behov for rettslokaler og utstyr til disse. Færre domstolledere vil nok også gi mindre administrasjon. At dette er gunstig sett fra Domstoladministrasjonens perspektiv er naturlig.

Det er heller ikke så unaturlig at dommerforeningen vil beholde reformen. Det store flertallet av medlemmene arbeider i større domstoler. Barneombudet gikk i fjor høst ut og advarte mot gjenoppretting av lokale domstoler. Hun uttrykte bekymring for at dette kunne gå ut over barn i sårbare situasjoner. At leder av Barnelovutvalget, lagdommer Torstein Frantzen, påpekte at det ikke var grunnlag for dette, ga ikke like store oppslag i media.

Vi opplever at de ulike instansene med tilhold i Oslo ser saken gjennom «andre briller» enn det vi gjør. For den som er del av en større organisasjon kan det kanskje være lett å tro at små organisasjoner ikke kan være like gode. Men det blir en alt for enkel slutning. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at de lokale domstolene som ble lagt ned i 2021 oftere fattet uriktige avgjørelser enn de større, hverken i barnelovsaker eller andre saker.

Det er urovekkende at kommunedirektøren uten videre overser fagmiljøet i egen kommune.

Hva er viktig for Molde kommune?

Som grunnlag for sitt høringssvar må Molde kommune utelukkende spørre seg hva kommunens innbyggere, næringsliv og andre instanser er tjent med.

Vi forstår det slik at det er en generell enighet blant politikerne i Molde at en så langt mulig bør kjempe for å unngå at statlige arbeidsplasser forsvinner fra byen. Å bevare kompetansearbeidsplasser er viktig, og gir mange positive ringvirkninger.

Vi er alvorlig bekymret for at kompetansearbeidsplasser på litt sikt vil forsvinne fra byen, dersom domstolene i Molde ikke gjenopprettes. Det vi samtidig er sikre på, er at rekrutteringen til vår egen bransje vil bli vanskeligere, dersom domstolene ikke gjenopprettes. Det vil etter hvert kunne føre til et dårligere rettshjelpstilbud i Molde og omegn, med svekket rettssikkerhet for innbyggerne. Om det blir vanskeligere å få tilgang til kvalifisert juridisk kompetanse vil det dessuten særlig ramme de svakeste i samfunnet.

Det er derfor vår oppfordring til formannskapet at en i denne saken ikke følger kommunedirektørens innstilling. I stedet bør formannskapet fastslå at Molde kommunes høringssvar skal gjøre det klart at en ønsker gjenoppretting av de lokale domstolene i Møre og Romsdal, herunder Romsdal tingrett og Romsdal jordskifterett.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal