De aktuelle kommunene står som oss andre fritt til å gjøre sine vurderinger og valg av journalløsninger. Ingen av kommunene i Midt-Norge er pålagt å ta i bruk Helseplattformen.  Enhver anskaffelse vil ha sine fordeler og ulemper, og ha en grad av risiko knyttet til seg, men nasjonale utredninger viser at felles anskaffelse reduserer både kostnader og risiko.

Alternativene det vises til i rapporten sies å ha lavere risiko. Det stemmer ikke, hverken når det gjelder kvalitet på løsning, kostnader eller tidsperspektiv. Alternativene som omtales er å anskaffe andre løsninger kombinert med bruk av nasjonale e-helseløsninger  eller videreføre dagens løsninger  støttet av noen kompenserende tiltak.  For det siste alternativet håper prosjektkommunene at de på et senere tidspunkt har mer kunnskap om Helseplattformens kostnader og gevinster.

Mer informasjon om Helseplattformen vil de selvsagt ha, men at andre leverandører vil ha kommet så langt med sine nye løsninger at de gir bedre muligheter for å sammenligne både konseptvalg og prisnivå er noe helt annet. Det tar mange år å utvikle løsninger som ivaretar helsetjenestens behov for felles journalløsninger - eller "samvirkende" journaler. Det er ingen realisme i at det vil være gode alternativer på plass på mange år. Kommunene i Norge har i årevis prøvd å påvirke leverandørene til å tilpasse dagens løsninger til våre behov. Det har ikke virket. Disse alternativene har ingen kommuner tid til. “Eldrebølgen” er over oss.

Den første kommunen har brukt løsningen i over ett år. Selv om innføringa har gitt utfordringer, er det fortsatt ikke tvil om at begge alternativene som skisseres i rapporten har høyere risiko enn å ta i bruk Helseplattformen.

Alle de tre hovedretningene som er beskrevet i rapporten har fordeler og ulemper ved seg. Disse har vært kjent for alle kommunene de siste ti årene. Dette er også vurderinger som alle kommunene som nå har besluttet å ta i bruk Helseplattformen har vært gjennom, og tatt stilling til i sin behandling av saken.

Rapporten viser til status i innføringen av Helseplattformen. Den preges av den fasen vi er i - med oppstart og utfordringer knyttet til feil og optimalisering av en ny løsning. Dette er kjente problemer når større digitale løsninger innføres. Det som skiller offentlige virksomheter fra kommersielle, er at all informasjon er åpen slik at innbyggerne får vite hva som foregår, og innsyn er en viktig verdi i et demokrati.

Beregninger av gevinster for Trondheim kommune er tatt ut av sin sammenheng. Gevinstene for Trondheim kommune er like mye kvalitet som “effektivitetsgevinster”. Dette er viktig for tjenester av god kvalitet - også når driftssituasjonen blir atskillig mer krevende om få år.

Kommunene i Trøndelag og Møre- og Romsdal har hatt innsyn i anskaffelsen av Helseplattformen i hele perioden fra dialogen med mange leverandører i 2017 - til kontrakt ble undertegnet med Epic i 2018. Det betyr at kommunene også har hatt innsyn i hvilke krav (over 4000) som ble stilt til alle leverandører, og hvorfor enkelte leverandører etter hvert ikke lenger ble med i prosessen.

Økonomien for kommunene er også kjent. Den skal ikke påvirkes av at innføringen ved sykehusene er forsinket. Avtalene mellom kommunen og selskapet gir kommunen trygghet og forutsigbarhet i økonomiske forpliktelser. Helseplattformen er per i dag den løsningen med minst risiko for kommunene.

Anskaffelsen har vart over flere år, og hensikten med denne grundige prosessen har vært å anskaffe en digital journal som er en felles infrastruktur for kommunikasjon, dokumentasjon og beslutningsstøtte i helsetjenestene i årene som kommer.

Helseplattformen vil bli en av Norges største helse it-miljøer. Som en stor aktør vil Helseplattformen bidra til forskning og innovasjon i helsetjenestene. Dette er særlig viktig for kommunene som frem til nå har fremstått som små og fragmenterte mot forskning og innovasjonsmiljøene. Allerede nå ser Trondheim kommune gode effekter av å få rask tilgang på styringsinformasjon fra Helseplattformen. Helseplattformen har blitt et verktøy for styring som vi aldri tidligere har hatt.

Helseplattformen er så langt tatt i bruk ved St.Olavs hospital og i ti kommuner i Midt-Norge. I april neste år vil til sammen 28 kommuner være påkoblet, og etter planen vil ytterligere ti kommuner ta i bruk løsningen i 2024 i tillegg til alle sykehusene i Midt-Norge. Dette er kommuner som dekker om lag 66 prosent av befolkningen i Midt-Norge. I tillegg er det flere kommuner som forbereder innføring. Arbeidet med å forbedre løsningen for fastlegene er godt i gang, og forventes tatt i bruk ved det første pilotkontoret mot slutten  av 2023. Alle pasienter ved St Olavs hospital og kommuner som har tatt i bruk løsningen kan nå bruke HelsaMi. Pasientene vil forvente å få opplysninger fra sin kommune og fastlege i samme løsning.

Løsningen er tatt i bruk av nærmere 30 000 ansatte i sykehus og kommuner - og vi har som region kommet et langt stykke på veien mot “En innbygger - en journal”. Når vi ser at behovet for helsetjenester øker dramatisk, er vi glade for at vi har tatt valget om Helseplattformen.

En stor andel i Midt-Norge har valgt å stå sammen om dette regionale løftet for helsetjenesten, og mener at Helseplattformen er det beste valget for innbyggerne og helsepersonellet.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal