”Februarkvelden er stille, stjerneklar og kald. To båter stevner nordover Hustadvika. Nordgående hurtigrute ”Irma” har nettopp passert Hesteskjæret fyr, og har tatt igjen den mer saktegående lastebåten ”Henry”. Det blir et kort og ulykksalig møte, et møte som blir deres felles tragiske skjebne.

Norge er i krig, og denne kvelden ligger to norske motortorpedobåter i skjul inne ved Averøy. De har fått ordre om å angripe en fiendtlig konvoi som er ventet. De ser de to skipene komme, og den tragiske torpederingen av ”Irma” og ”Henry” skjer.»

Slik beskrives hendelsen på informasjonsplansjen ved minnestedet. «Irma», bygd i 1905, ble senket 13. februar 1944. 61 reisende langs norskekysten omkom sammen med de fire sjøfolka på lasteskipet «Henry» denne mørkeste februarkvelden.

Blokkene sirlig slipt ut og løftet opp på stedet, viser oss betydningen av stein som kulturbærer og historieformidler. De tredimensjonale blokkene gir oss samtidig et klassisk eksempel på hvordan bergartsstrukturens uttrykk er avhengig av snittet man observerer. Foto: Ane K. Engvik

Stille rom

Det er lett å la seg gripe av historien når man skuer utover Hustadvika. Ytterst mot havet med utsikt til det tragiske åstedet. Minnestedet «Stille rom» er bygd for å romme nettopp sorg, savn, ettertanke og forsoning.

Midt i et område hvor stormene kan herje havet til et frådende opprør, er rommet for ettertanke ekstra sterk på rolige dager. To store steinblokker er sirlig slipt ut av fjellet. Til minne om de to skipene og alle som var med dem.

Ane K. Engvik Foto: Privat

Gjenklangen mellom steinveggene

Stillheten gir en ekstra gjenklang i rommet mellom steinveggene, og i berggropen dannet under uthuggingen.

Minnesmerket illustrerer også nytten vi som samfunn har av stein på så mange måter. At historiene fortalt gjennom stein er viktige som kultur- og historiebærer.

«Stille roms» bruk av den «ikke-reiste» steinen gir tilhørighet. Midt i et stort geologisk område hvor evigheten har formet berget, løftes steinblokkene opp i dagen og forankres på stedet. I det tredimensjonale snittet som billedhoggeren har slipt fram, kommer bergarten gneis, som ofte blir oversett, vakkert fram med båndingen sin i veggene.

Stein som formidler

Steinblokkene tar vare på den nære historien vår her midt i havgapet. Men formidler også med mineralene og strukturene i bergarten en naturhistorie som strekker seg over en milliard år tilbake i tid.

For oss geologer er kunstverket samtidig et klassisk lærebokeksempel på tredimensjonal geologi. Der sidene av steinblokkene illustrerer hvordan bergartsstrukturens uttrykk er avhengig av snittet man observerer.

Med kjennskap til geologien rundt, vet vi at gneisen har en 1650 millioner års historie bak seg. Og at den flytende strukturen vi ser i dag ble formet i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen dypt i jordskorpen for rundt 400 millioner år siden.

Her ute i Hustadvikas havgap, ved Hestskjær fyr, var åstedet den tragiske natta 13. februar 1944. Foto: Ane K. Engvik

Til minne

Minnesmerket er laget av billedhoggeren Geir Stormoen. Til minne om de omkomne etter krigsforliset av hurtigruteskipet ”Irma” og lastebåten ”Henry”. Minnestedet ligger ved fiskeværet Røeggen ytterst på Averøy. Det ble offisielt avduket av H.M. Kong Harald V 16. september 2002: «”Irma” og «Henrys» skjebne er et vondt minne og er spesielt vondt fordi det var nordmenn som krevde nordmenns liv.»

Minnestedet er et stille rom for alle oss som besøker stedet. På nære kveldsturer eller som langveisfarende turister. Som kulturbærer og formidler av vår tids historie. Et sted til bruk for skoleelever og studenter. Midt i det som gir oss evighetens naturhistorie.

Ane K. Engvik, forsker, Norges geologiske undersøkelse

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal