Det er IKKE tull at jervebestanden i Norge siden 2003 i snitt har ligget 40% over Stortingets vedtatte bestandsmål. I 2011 var bestanden 74% over bestandsmålet! Byråkratene i Miljødirektorat og Klima og Miljødepartement tar omkamp på Stortingets bestandsmål uten at regjering og storting reagerer.
Ulvådalen sausankelag og Verma beitelag har ikke påstått at all jerv i landet har samlet seg i beiteområdene i Rauma. Men om det er så få jerv i Rauma som Naturvernforbundet hevder, så er de jervene noen skikkelige «pøbeljerver». Det må de være siden nordre del av Reinheimen er landets verste tapsområde for sau tatt av jerv.
Folden unnlater å fortelle at i 6 av de 7 siste årene så er bestandsmålet for jerv i Møre og Romsdal oppfylt med god marging. Folden viser kun til ynglinger innenfor forvaltningsområde jerv, men det er samtlige ynglinger i fylket som skal brukes ved vurdering om bestandsmålet på 3 årlige ynglinger er oppnådd eller ikke. Folden leser forvaltningsplanen som fanden leser bibelen.
Folden viser til rovviltnemda sin forvaltningsplan og skriver: «eventuell beiting i forvaltningsområdet skal tilpasse seg jerven sine behov». Den setningen finnes ikke i gjeldende forvaltningsplan. Forvaltningsplanen er klar på at det skal kunne være beitebruk i forvaltningsområder. Planen sier at store forvaltningsområder for jerv gir rom for mer skadebasert forvaltning innenfor forvaltningsområdet, altså tildeling av lisensløyver. Et for lite forvaltningsområde i Møre og Romsdal gjør at beitebrukerne ikke et eneste år slipper unna for store tap til jerv. I 2023 er det registrert 2 ynglinger i Møre og Romsdal, Rauma har den ene av de. Tapene er historisk høye og hvordan skal det bli med 3 ynglinger innenfor forvaltningsområdet slik Naturvernforbundet ønsker? De tre siste årene har nemda tildelt 4 lisensløyver innenfor forvaltningsområdet og Naturvernforbundet har påklaget alle. I klagebehandlingen har departementet trukket tilbake 3 av de 4 løyvene. Det er også en av årsakene til de høge tapstallene. Hva mener egentlig Naturvernforbundet i Møre og Romsdal om beitebruk innenfor forvaltningsområder for rovvilt? «Eventuell beiting»? Vil dere virkelig fjerne beitebruken i utmark med alle de negative følger det vil få for mange bygder, kulturlandskap og matproduksjon?
Jervebestanden i Reinheimen må forvaltes samlet uavhengig av rovviltnemdenes regiongrenser. Nok en gang tar Folden på seg skylappene og forholder seg kun til antall ynglinger i et for lite forvaltningsområde i Møre og Romsdal og litt til region 3 og 5. Folden skriver «Resten av landet treng vi ikkje bry oss med i dag». Det må imidlertid beitebrukerne i nordre del av Reinheimen! Når Naturvernforbundet ser på DNA-analyser av jerv, så kan de lett se at jerv i Reinheimen bruker hele området og de kan samtidig se at jerv faktisk vandrer inn og ut av området. Største kjente vandringen av jerv i Norge er en hannjerv som gikk fra Tana til Luster i Sogn. Den vandringen er meget spesiell, men hannjerven fra Tana er ikke den eneste vandreren. Derfor er en jervebestand på 50% over stortingets bestandsmål et stort problem for beitenæringen i hele landet. Jerven bryr seg ikke om regiongrenser!
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal