Da man valgte å si opp avtalen i 2020 ble det fra ordfører Torgeir Dahls side (i Romsdals Budstikke) blant annet argumentert med at Molde kommune ikke lenger hadde «...kreftene og det personlige overskuddet som skal til for å bli med på dugnaden.» Dahl uttalte videre: «At vi melder oss ut nå, er ikke et endelig svar. Om noe tid kan det være et miljø som har overskudd til å ta imot igjen. Men om det blir om ett, to eller tre år, eller mer, det tør jeg ikke si.»

I etterkant av vedtaket i Molde kommunestyre skrev styreleder i Bjørnsonfestivalen, Arvid Blindheim, følgende på festivalens nettsider:

«...Bjørnsonfestivalen beklager at Molde kommune har vedtatt å avvikle fribyforfatterordningen i Molde. Bjørnsonfestivalen vil arbeide for at ordningen blir gjeninnført så fort som mulig.»

Bjørnsonfestivalen var en sterk pådriver for å få Molde inn i ICORN-nettverket forut for 2005.

Det har snart gått tre år, og det kan være hensiktsmessig å ta en kikk på kortstokken igjen. Er det virkelig slik at Molde stadig ikke har ressurser til å ta i mot én forfulgt forfatter og dennes eventuelle familie hvert annet år eller så? For den som er omgitt av vinduer mot verden, og det gjelder vel de fleste av oss, bør det være liten tvil om at behovet er minst like stort i dag som det var i perioden 2005 til 2020.

Selv var jeg i 2005 så heldig og privilegert å få være med å installere Moldes første fribyforfatter, Gilles Dossou-Gouin og hans familie, kone Simone og barna Axel og Steve, som da var henholdsvis fire og to år gamle, i leiligheten de ble tildelt på Bjørset. En regntung augustdag landet den lille familien på Molde Lufthavn Årø. Hjemme i Benin hadde Gilles blitt forfulgt og flere ganger fengslet og banket opp for å ha skrevet tekster myndigheten ikke likte. Ved én anledning viste Gilles meg merkene han hadde på ryggen etter disse hendelsene. Han var glad for å ha kommet seg til Norge og så frem til en trygg tilværelse. Leiligheten på Bjørset var ikke veldig stor, og kanskje ikke velegnet for en familie på fire. Men hvor mye bedre var likevel ikke det de nå kom til enn det de flyktet fra?

Etter en tid flyttet familien videre til Parkvegen hvor Gilles, Simone og barna etter hvert disponerte halvparten av en enebolig. De visste å tilpasse seg og komme seg videre, og ikke minst viste Gilles sin kjærlighet til sine nye omgivelser i sin litteratur; i løpet av det første halvåret i Molde skrev han 1500 sider; dramatikk, poesi og noveller. Ikke alt handlet om hans nye omgivelser – I «Tunge nøkler rasler», fra 2013, ser han tilbake på forfølgelsene han ble utsatt for.

Gilles gikk dessverre bort i 2016 etter en tids sykdom. Men innen den tid rakk han flere ganger å være stolt over sin eldste sønn Axels prestasjoner på fektearenaen. Han har flere NM-gull bak seg og har ved flere anledninger også representert Norge internasjonalt. Både Axel og Steve ble i likhet med sine foreldre i høyeste grad godt integrert i lokalsamfunnet.

To år etter kom Nada Yousif fra Irak som fribyforfatter nummer to til Molde. Etter hvert kom også hennes mann Thamer til Molde på gjenforeningsbasis. Og hvilken berikelse ble ikke dette for Molde! Plutselig var ikke undertegnedes store 17.maifester bare noe for den lukkede kjerne av venner, jazzfestivalsjef, Bjørnsonfestivalsjef og teatersjef. Nå feiret vi dagen med gnistrende klarinettspill fra en høyst oppegående musiker fra Irak (Thamer) og diktopplesninger fra både Gilles og Nada i tillegg til alt det andre morsomme vi alltid gjorde på slike høytidsdager. Vi hadde fått oss et ordentlig vindu mot verden som alle, i alle fall i min omkrets, visste å sette stor pris på. Iscenesatt av mennesker på flukt som visste å integrere seg, som visste å verdsette sine nye omgivelser. Og du verden så lite det kostet oss, Molde kommune og Bjørnsonfestivalen. Molde kommune fikk i en årrekke også gleden av å ha ha Nada som folkevalgt politiker.

I årene som kom preget både Gilles og Nada det daglige kulturlivet i Molde. Men nå her vi her; ytringsfriheten er under press på alle bauger og fronter – for ikke å glemme demokratier med liberale verdier, og det er på høy tid at Molde kommune, Bjørnsonfestivalen og ikke minst politikerne i Molde reiser seg opp igjen og sier at «Selvsagt skal Molde kommune være en del av fribyforfatternettverket».

På kommunestyremøtet kommende torsdag vil MDG ta til orde for å gjeninnføre ordningen. Jeg håper politikerne i Molde kjenner sin besøkelsestid.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal