Om vi tar et eksempel fra et mellomstort firma så kan vi kalle fabrikkeieren for Ole og har en formue på 30 millioner. Problemet er at dette i all hovedsak er verdiene på maskinparken vedkommende har i fabrikken, - ikke penger i banken
Bedriften er altså verdt 30 millioner, men har lite overskudd. Mange har det slik at når lønningene er betalt til de ansatte er det lite eller ingen ting igjen. Likevel skal staten ha 1.1 prosent av det bedriften er verdt. Det tilsvarer 330000 i dette eksemplet. Hvor skal en få disse pengene fra?
Om Ole er heldig finnes det kontanter i bedriften som han kan ta ut som utbytte. I dette tilfelle tilsvarer det 330000 kr. Da må han først betale 38 % skatt på dette som tilsvarer 125000 kroner. Så det er ikke nok å betale 330000. For å betale skatten må Ole ta ut 538000. Ole må altså betale skatt for å betale mer skatt.
For å kunne betale formueskatten må fabrikkeieren selge noen av produksjonsmaskinene i fabrikken. Etter all sannsynligheta vil produksjonen da gå ned og han må si opp ansatte.
Regjeringen styrer trygt mot en myk landing i norsk økonomi
Når antallet ansatte går ned vil stat og kommune tape skatteinntekter. Og ikke bare det, men nå som produksjonen har gått ned vil staten også gå glipp av MVA-inntekter.
Ole kan ta opp lån, men vil banken låne han disse pengene?
Som siste utvei må Ole selge bedriften. Det kan være vanskelig, men til sist får han selge den til et Kina-firma. Som utlending slipper dette firmaet å betale formueskatt og heller ikke utbytteskatt. Kineseren slipper all skatt, - og dermed har nasjonen Norge atter en gang gått glipp av ett firma som i utgangspunktet ville ha generert betydelig med skattekroner inn til det offentlige, - til velferd og omfordeling.
Det oppsiktsvekkende er at det ser ut til at skattetrykket bare vil øke i tiden som kommer.
Men igjen, tenk om dagens regjering kunne lette noe på skattetrykket for de små og mellomstore bedriftene slik at de greide å holde hode over vann. Da ville flere kunne betale sin skatt inn til fellesskapet, - og færre ta imot ytelser fra fellesskapet.
Er det dette som kalles «I bakvendt land der kan alt gå an….»
Regjeringens skattesjokk med historisk store skatte – og avgiftsøkninger til næringslivet, har svekket tilliten til norsk økonomi. Mange økonomer og investorer sier rett ut at regjeringens politikk svekker kronekursen, - og den vil svekkes enda mer om ikke regjeringen endrer kurs. Det må gjøres lettere å eie og drive arbeidsplasser som faktisk tjener penger. Det vil i neste omgang gjøre statskassen enda fyldigere. Det må skapes før en kan fordele.
Nå er Arbeiderpartiet ned på 16 % oppslutning, hvor langt ned må de før de ansvarlige innser alvoret?
Jeg merker meg at nestlederen i AP sier de må bli mer tydelige og mer synlige når politikken skal meisles ut. Dette var selvkritikken etter kommunevalget i september. Jeg tror de er både tydelige- og synlige nok. Ord er ikke til å leve av, det er faktisk handling som gjør hverdagen enklere for folket, - for barnefamilier som ikke vet om det har råd til mat på bordet neste dag. Da er det mager trøst at de ansvarlige uttrykker «forståelse», - og at »tiden bare er slik».
Det er de som sliter som trenger gode politikere, - ikke de av oss som har nok, eller mer enn nok.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal