«Det er ikke urtene, trærne, blomstene eller fruktene vi gir våre barn i skolehagen, men kjærlighet til naturen, kjærligheten til arbeidet, til hjemmet og til jorden, og frem av disse gaver spirer andre smukke blomster, som i barnas hjertelag og karakter bringer rike frukter“„

Henrik Solheim formann i Norsk Skolehageforbund, 1931

Skolehagene har en lang historie i Norge.  Allerede tidlig på 1900 tallet arbeidet mange med å innføre skolehager, og Norsk skolehagelag ble stiftet i 1911 og arbeidet for skolehagesaken, kurset lærere, leverte frø, og arbeidet for at så mage barn som mulig skulle lære om hagestell. I 1929 var det blitt etablert 223 skolehager, og skolehagen hadde egne lærere som var ansatt hos fylkesmannen. Kunnskapen fra skolehagene ble svært viktig under andre verdenskrig hvor en måtte ta i bruk alle muligheter for dyrking av mat. Utover 1960-og 70 tallet ble skolehagene etter hvert nedprioritert, men så sent som i 1984 hadde f.eks. 80 av 88 grunnskoler i Oslo skolehager. Ti år senere var det imidlertid få igjen.

Vi er nå inne i en tid hvor det kanskje er viktigere enn noen gang at vi forstår hvordan maten dyrkes og produseres og hvor viktig en rik og ren natur er for livsgrunnlaget for alle på jorda. Uten at vi har kunnskap om -og sanselig og fysisk kontakt med livsprosessene og organismen i naturen, vil vi heller ikke forstå hva vi er i ferd med å miste eller kunne ha et ekte engasjement for å bevare naturen og livsgrunnlaget for våre etterkommere.

Matsikkerhet og selvforsyning har igjen blitt aktualisert både av krig i Europa og klima- og naturkrisen, og bidratt til økende interesse for etablering av kjøkkenhager, urbant landbruk, selvberging og skolehager. Norsk Skolehagelag ble gjenopprettet i 2015 og organisasjonen Økologisk Norge jobber nå for å etablere minst ti nye skolehager hvert år og har laget gode veiledninger og undervisningsmateriale for alle som vil starte opp. Forskning på skolehager har vist at læring i skolehager fører til mer varig kunnskap om miljøspørsmål og livsprosessene og sammenhengene i naturen.  Skolehager bidrar også til bedre fysisk helse og ernæring, bedre psykisk helse og større fellesskapsfølelse, bedre samarbeid, nye vennskap, at man lærer mer, og er mer motivert for skolen.

Hustadvika MDG vil derfor arbeide for å etablere skolehager ved alle skoler i kommunen og at disse brukes som en viktig del av undervisningen for alle aldersgrupper og i ulike fag, f.eks. biologi, ernæring, matematikk, historie og geografi. Vi vil også jobbe for at alle klassetrinn tar mer i bruk naturen som læringsarena og at de får lære praktiske ferdigheter innen matlaging, håndverk og teknologi.   Tilgang til godt utstyrte verksteder og gode veiledere vil da være nødvendig, og frivillige, gjerne pensjonister, med gode praktiske ferdigheter og kunnskaper kan her gi viktige bidrag.

Skolehager og -verksteder kan også bli viktige møteplasser for lokalsamfunnet og være et tilbud for alle innbyggere utenom skoletida, og dermed være et viktig bidrag for livskvalitet og forebyggende psykisk og fysisk helse for alle.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal