Blir verden et tryggere sted når NATO blir med i koalisjonen som skal bekjempe terrororganisasjonen IS? Og vil Norges medlemskap i NATO dermed kunne ødelegge for Norges posisjon som fredsmekler i vanskelige konflikter?
De siste dagene har debatten gått høgt om snyltere i NATO-alliansen og NATOs rolle i kampen mot terror. Donald Trump krever at flere nasjoner betaler for seg i det militære samarbeidet. Det er trist å se hvordan han angriper sine allierte i NATO. Det som tidligere har vært en fredsbevarende allianse etter 2. verdenskrig som umulig kunne verdsettes i kroner og øre, blir nå redusert til en forretningsmodell der Trump synes å ha urealistiske krav til hva han kan vente fra medlemslandene. For de fleste medlemslandene vil kravet innebære en dobling av forsvarsutgiftene, og de pengene må nødvendigvis tas fra andre samfunnsformål.
Da følger vi mer tankegangen til den amerikanske presidenten når det gjelder kampen mot terror. Krig skjer ikke lenger bare på den tradisjonelle måten vi har vært vant med. IS bruker spredte terroraksjoner mot sivile mål som sitt fremste våpen for å skape frykt, mens andre bruker digital krigføring for å nå sine mål. Vi må venne oss til at onde krefter må bekjempes på ulike arenaer. Kampen mot terror og internasjonal datakriminalitet blir viktigere og viktigere i åra som kommer.
Så kan man spørre seg om involveringen av NATO har så mye å si for kampen mot IS. NATO består i stor grad av de samme landene som allerede deltar aktivt i koalisjonen, slik at det mest er strukturene i NATO som stilles til rådighet for IS-bekjempelsen. Det kan sjølsagt også være verdifullt.
SVs Petter Eide gikk fredag morgen ut og sa at de fryktet at NATO-involveringen ville vanskeliggjøre Norges rolle som en viktig fredsmekler internasjonalt. Det er mulig han har rett i det. Men skal Norge være med i NATO og nyte godt av tryggheten det gir, må vi også være med og bidra på linje med de andre medlemslandene.