JAZZNYTT
Jazz og Folk stadig mer aktuelt
Vi ser for tiden en tendens til at mange jazzmusikere som har gjort seg bemerket i friere og – for noen – litt vanskelig tilgjengelig musikk, nå supplerer uttrykket sitt med influenser fra folkemusikalske elementer. Ikke bare fra norsk tradisjon, for jazz og norsk folkemusikk har en lang historie fra Søyr, Garbarek, Arild Andersen m.fl. Det hentes impulser også fra andre deler av kloden. Tradisjonsmusikk fra ulike verdenshjørner kan ha mye felles, og mange jazzmusikere lar seg inspirere. Lokalt er det nærliggende å tenke på for eksempel Daniel Herskedal.
Sist høst ble Paal Nilssen-Love, trommeslager og leder av et titalls band, tildelt Jazzambassadørprisen 2023 for sin evne og vilje til å krysse grenser, både musikalsk og geografisk. I flere år har også han utvidet den musikalske paletten sin, influert av musikk fra bl.a. Etiopia og Brasil. Vi skal i To minutter jazz framover omtale flere album med musikere som har utviklet det musikalske spekteret sitt. Først ute er en pianist fra Kleive.
MÅNEDENS ALBUM
Isach Skeidsvoll med en bjørneklem av en skronkjazzplate
I fjor vår fortalte vi at Isach Skeidsvoll hadde spilt inn sitt første album under eget navn på det finske selskapet Ultraääni. Etter at det ble lansert i sommer har det vanket mange godord om plata «Dance to Summon». Isach har skrevet all musikken, og leverer et pianospill som ikke ligner noen andre her i landet. Med seg har han brødrene Peder og Lauritz samt fire kompiser fra miljøet i Bergen, der Isach slo seg ned etter fullførte studier ved Griegakademiet. Blant disse er tenorsaxofonist Espen «Bobby» Songstad, vokst opp i Nordbyen i Molde. Flere anmeldere har albumet på lista si over årets utgivelser 2023.
Nyttårsutgaven av Jazznytts digitale ukeavis «Now’s the time» gir en levende beskrivelse av albumet: «Det finnes plater fra i år jeg kommer til å ta med meg, og som jeg forhåpentligvis husker å bruke litt tid på om fem og ti år også. Dance to Summon av Isach Skeidsvoll er en slik en. En lurvete, groovy bjørneklem av en skronkjazzplate…kule soloer….Isachs pianospill med albuer og hender, et sted mellom Cecil Taylor, en klype Monk (eller Ellington for den del) og bluesband på puben….mye av det som gjør ham så elskelig er jo hvordan han spiller selve låtene. Da er han liksom ikke en «jazzpianist», mer enn noe annet høres han ut som en syttitalls piano man, en bandleder som melker en lang intro før han skal til å synge en låt om å vende tilbake til småbyen han kom fra….»
Med tanke på mine innledende refleksjoner rundt impulser fra ulike deler av verden, finner vi hos Skeidsvoll også undertoner fra så vel sørafrikansk township-musikk som Mississippi-deltaet i tillegg til den løsslupne frie jazztradisjonen han er mest kjent fra.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal