Verden er i stadig endring. Det samme gjelder Fremskrittspartiet - og meg. Sist gang det var folkeavstemning rundt EU- spørsmålet, var i 1994 og jeg stemte «ja». På det tidspunktet mente jeg det var viktig å melde oss inn i EU i et frihandelsperspektiv. Etter valget som endte på «nei», fikk vi EØS- avtalen som regulerte store deler av vårt forhold til EU- uten at vi måtte være medlem. I forbindelse med Lisboa- traktaten fikk EU stadig mer kontroll over nasjonalstatene. EU var opprinnelig ment som et frihandels- og fredsprosjekt. Det var dette prosjektet jeg den gang mente ville gagne Norge best. Derfor stemte jeg «ja».
Det bekymrer meg at EU nå stadig fremstår som mer proteksjonistisk. EU har i tillegg utviklet seg til å bli en byråkratisk mastodont: Et overnasjonalt byråkrati og styringsorgan styrt fra Brussel. Et slikt organ kan ikke vi som nasjon slutte opp om.
EØS- avtalen har en rekke svakheter. Dette har vi særlig merket etter utvidelsen av medlemslandene fra 1972. For innbyggerne i mange av disse nye landene ble det attraktivt å delta i de rikere landenes velferdsordninger. En av tingene Fremskrittspartiet vil til livs i EØS- avtalen, er den stadig økende trygdeeksporten. Millioner av norske skattekroner forsvinner hvert eneste år ut til land som for eksempel Litauen og Polen. Det er ikke krav til at barna det mottas barnetrygd for har satt sin fot i Norge noensinne. Dette virker på de fleste av oss som svært urimelig. For noen utgjør barnetrygd og kontantstøtte tilsammen en årslønn i sine land. EU- byråkratene bryr seg ikke om hva vi i lille Norge mener om dette. De har nemlig ikke villet tillate at vi kutter i ordningene. Det finner ikke vi oss i.
Partileder Siv Jensen sa i sin landsmøtetale at regjeringen nå kommer med en stortingsmelding om velferdseksport. Der foreslås det å kjøpekraftjustere både barnetrygd og kontantstøtte, slik at velferdsordninger som går ut av Norge tilpasses kostnadsnivået i det landet barnet lever og bor i. Dette bør det ikke knyttes særlig uenighet til dersom vi skal bekjempe ulikhet. I motsatt fall vil vi være dem som skaper økonomisk ulikhet i de aktuelle landene.
Fremskrittspartiet mener selvsagt det er rett og rimelig at barn av polske og litauiske arbeidere som bor i Norge og betaler sin skatt her, skal ha de samme rettigheter til disse velferdsgodene som andre skattebetalere i Norge. Det er den urimelige og ulikhetsfremmende eksporten vi vil til livs.
Det bør bli flertall for endringene i denne meldingen, siden enkelte partier går så langt at de tar til orde for å si opp hele EØS- avtalen. Samtidig som vi er kritiske til trygdeeksporten EØS- avtalen utsetter oss for, mener vi at noe av det som gjør Norge rikt er handel på tvers av landegrensene.
EØS-avtalen sørger for at norske distriktsarbeidsplasser får adgang til markedet i Europa.
80 prosent av vår handel er med Europa. EU er det viktigste markedet for norsk eksport og særlig for sjømatnæringen. Gjennom EØS-avtalen Norge har sammen med EFTA-landene Island og Liechtenstein, får vi tilgang til det indre markedet i EU. Handel med sjømat er samtidig ikke del av EØS-avtalens hoveddel. Handel med fisk til EU reguleres gjennom frihandelsavtalen av 1973 og EØS-avtalens protokoll 9. I tillegg har Norge en rekke tollfrie kvoter som er fremforhandlet som følge av utvidelse av EU. Disse handelsavtalene gir oss inntekter vi ellers ikke ville hatt.
Foreløpige tall fra SSB for 2016 viser at det ble eksportert varer for omtrent 747 milliarder kroner. Av dette utgjorde eksporten til EU 584 milliarder, og 601 milliarder til hele Europa.
Bare ved utgangen av første kvartal i år, var sjømateksporten til EU på 24,1 milliarder kroner. Dette er ikke av uvesentlig art for det norske arbeidsmarkedet. I 2016 ble det eksportert sjømat til EU for 61,3 milliarder kroner- en økning på 23 prosent fra 2015. Nå er riktignok ikke fisk og landbruk en direkte del av EØS- avtalen. Likevel påvirkes det av avtalen gjennom blant annet tollfrie kvoter for å få tilgang til markedet.
Uten handel ville vi være mye fattigere. Handel sikrer arbeidsplasser og inntekter til å investere i gode sykehus, sykehjem, skoler og veier i Norge.
Fremskrittspartiet mener at Norge ikke skal styres av byråkrater i Brussel. Derfor har vi for første gang sagt «nei» til EU medlemskap. Vi er FOR frihandel. Dagens EØS- avtale er ikke fri for proteksjonisme. Som nevnt er både fisk og landbruk utenfor på den måten at vi har tollbarrierer inn i EU, men ikke tollbarrierer på import fra EU. Dette gir Norge konkurranseulemper, og derfor har vi har sagt vi vil reforhandle deler av EØS- avtalen.
Vår regjering kommer nå med gode tiltak som kan være et godt steg på veien å få deler av denne makten tilbake til Stortinget- og ikke i Brussel.
Norge skal ikke være Europas sosialkontor.
Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder Fremskrittspartiet
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal