Når vi debatterer norsk kultur handler det ofte om dal og fjell, brunost og "heime" i en slags nasjonalistisk trangsynthet. Norge har verdens nest lengste nasjonale kystlinje hvor de aller fleste av oss bor. Hele vår historie og samtid er preget av sjøfart og samkvem med verden utenfor - helt siden den greske oppdageren, eventyreren og forfatteren Pytheas seilte hit og "oppdaget" Norge 300 år før Kristus og kalte landet Thule. I følge Fridtjof Nansens beregninger var det nettopp i Møre og Romsdal at han først landet (han kom med båt fra Orknøyene). Her møtte han et sivilisert folk som handlet med de britiske øyene. Kanskje seilte han forbi Kuløya på Smøla og det som 1300 år senere (rundt år 1000) ble den første benevningen av Norvegr. Kanskje også min barndomsøy Frøya og muligens så langt nord som Dønna og Træna (Ultima Thule; det ytterste nord). At det er Nansen som har skrevet den spennende historien om landets første oppdager er interessant. De to største nasjonale høvdingene; Nansen og Bjørnstjerne Bjørnson var nemlig svært internasjonalt fokusert og humanistisk innstilt.

Torolf E. Kroglund: Forfatter - aktuell denne høsten med boka Historien om båten. Holder foredrag i Molde, Midsund og Kristiansund 21-23 november i regi av Bjørnsonfestivalen.  Foto: Tomm W. Christiansen

Vikingene erobret men drev også aktivt med handel - de etablerte rutene som Hanseatene fra Tyskland og senere Hollendere utnyttet enda bedre enn oss. Det var båtene som ga støtet til det vi i dag tar for gitt: globaliseringen.

I filmen "Utvandrerne" blir vi minnet på at vi en gang var fattige og hadde få ressurser og at vi da reiste ut i store mengder som "lykkejegere". Det er interessant at vi stadig kaller oss selv utvandrere i motsetning til dem vi i dag kaller innvandrere!

På 1700 og 1800 tallet var vi helt avhengige av eksport og import. Det var derfor vi hadde hungersnød når handelen ble blokkert av krig. Vi er fremdeles svært avhengig av samkvemet med resten av verden - både på godt og vondt. Men, det er uansett dette som er det typisk norske - og det har vært slik lenge.

Filmen "Krigsseileren" viser oss at nesten halvparten av norske liv som gikk tapt under krigen var på sjøen - og de som opprettholdt kontakten med de britiske øyer holdt livlinjen åpen til verden. Skammelig mindre kommunisert enn for eksempel "gutta på skauen".

Filmene Krigsseileren og Utvandrerne kan bidra til et bredere perspektiv, på samme måte som jeg har prøvd med min bok i høst "Historien om båten - fra skog til hav med farkosten som endret verden" - på hvordan båt, kystkultur og utaskjærs samkvem er knyttet til vår identitet.

UNESCO, FNs organ for kultur, kategoriserte ved årsskiftet nordisk klinkbåtbygging som immateriell kulturarv. Men dette har du neppe hørt om i de store mediene.

Det var vikingene som perfeksjonerte klinkbygde båter - og de som bygger slik fremdeles ivaretar en svært gammel arv. Men arven kan ikke overleve bare med frivillighet. Norge som stat må faktisk prioritere dette som den sentrale delen det er av folkesjela. Når nordiske trebåter navngis som verdensarv handler det ikke om at båtene ble oppfunnet av oss, at vi er bedre enn noen andre - men snarere at vi er en del av resten av verden og at båten i seg selv er det fremste symbolet for det vi alle har felles.

Nordmenn er IKKE født med ski på beina. De fleste av oss har vokst opp ved kysten - og der er det ikke skiføre. Vi er vel heller født med føttene i fjæra - og har et nærere forhold til båt enn ski kanskje. Det var Nansen som skapte bildet av nordmenn som skigåere. Vi tenker på ham som en nasjonal bygger og helt. Men han hadde jo også et lidenskapelig forhold til båt og studerte hele livet nettopp havet, og dessuten mennesket som et naturlig migrerende vesen. I år er det 100 år siden han fikk Nobelprisen, blant annet for sitt arbeid med Nansen-passet.

Siden vi vandret ut av Afrika for et par hundre tusen år siden til i dag har båt-farkostene fulgt føttene, helt til dagens båtflyktninger. Migranter, flyktninger, utvandrere og innvandrere. I norsk litteratur er det et uforholdsmessig stort fokus på "reisen hjem" og "heime". Kanskje det er på tide å løfte blikket ut fra navlen og koble seg på resten av verden. Morsomt nok med det som er "det norskeste av det norske" - båten, kystkulturen og reisen ut. Det aller mest komiske som finnes er vel hvordan nasjonalister misbruker viking-estetikk. Vikingene var langt mer utadrettet og verdensvant enn mange av oss er i dag. Man får håpe at det nye vikingskipmuseet på Bygdøy kan ta opp i seg det.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal