Jotun er overalt. Og nå har de nylig blitt kåret til Norges sterkeste merkevare. For de som kanskje tenkte at det var unødvendig mye ros for ei bøtte maling, så har de har mye å lære.

Jotun, har siden 1926, vært en pålitelig, kjent og diskre venn i våre hjem. Det er den lojale go-to vennen du trenger når du skulle ha maling og sparkel. På hus og skrog. Ingen over, ingen ved siden av. En trygg og solid grunnstein i Sandefjord.

Og mine 15 år i Sandefjord har gitt meg et unikt innblikk i Jotuns verden, ikke fordi jeg har jobbet der selv, men på grunn av alle de stolte Jotun-ansatte som preger bybildet. Og de virker så stolte, når de bærer pingvinen på seg og de forteller med stolthet og trygghet hvem de er. Å forstå den stoltheten fra utsiden, måtte jeg i begynnelsen bruke litt tid på å forstå. Og forståelsen lå i menneskene. De som er selve bærerne av en arv av stolthet, lojalitet, tradisjon og innovasjon i Jotun.

For mange kan en merkevare virke som et tørt og uinteressant emne. Men for oss som er lidenskapelig opptatt av samfunnsbygging, er dette fascinerende stoff! Historien bak Jotun er et glitrende eksempel, rik på lærdom som hele den norske industrien kan dra nytte av skal de være relevante i fremtiden.

Som sjefen sjøl, Morten Fon, kommenterte til media om Jotuns suksessgrunnlag og x-faktor:   «Ett sterkt bedriftsrykte bygges innefra og ut.»

Han mener at det handler om bedriftskulturen. Ipsos, analyseselskapet som årlig rangerer og gir ut prisen for årets sterkeste merkevare, beskriver ett ledd i avgjørelsen slik: «Et godt bedriftsrykte oppnås ikke ved å skryte i glansende reklamekampanjer om din hensikt, bærekraft eller mangfoldighet. Det er viktigere at selskapet behandler sin arbeidsstyrke, kundene, det større samfunnet med respekt, over tid og hele tiden.»

Det ligger troverdighet og respekt i det sitatet. Det er en ekthet, og en smak av norsk umami nostalgi som ligger og murrer i bakgrunnen. Ekthet. Folk. For det er jo til syvende og sist, folk som er driverne i en bedrift. Det de som skaper endring. Men også de som nekter å endre seg. Folk som er motvillige til å endre etablerte tankesett og utforske nye mulighter å gjøre ting på. De er som regel drepen for enhver engasjert endringsambassadør. Og kan skade en bedrift. Men med god kommunikasjon og brobygging, kan folk endres og styrkes. Derfor er human kapitalen så viktig. Og Jotun har skjønt det for lenge siden.

En arbeidsgiverens merkevare, eller "Employer Branding" som det kalles på engelsk, er kanskje en av de mest undervurderte aspektene ved moderne merkevarebygging. Og for ett såpass «stort og gammelt» maskineri av en global hjørnesteinsbedrift, har Jotun klart det mange industriselskaper i Norge i dag ikke har; de har fokus på menneskene og de ansatte. Ja, de har tjent godt og hatt luksusen til å bruke ressurser på det, men man trenger ikke en bunnlinje på milliarder for å styrke ett team, stolthet og tilhørighet i en bedrift. Tvert imot. Uten humankapitalen, hadde nok ikke milliardene vært der i utgangspunktet. Det trengs en ledelse som er villig til å endres i takt med verdensbildet. Og ikke bare verdsette de ansatte, men også aktivt heie på dem.

I en artikkel publisert i Forbes, beskrives betydningen av arbeidsgivermerkevarebygging (Employer Branding). I denne artikkelen henviste de til en undersøkelse fra Glassdoor. Undersøkelsen avdekket at hele 92% av ansatte kunne tenke seg å bytte jobb uten noen lønnsøkning, dersom de fikk muligheten til å jobbe for et selskap som er kjent for sitt gode omdømme. Enda mer tankevekkende var det at opp til 86% av jobbsøkere uttalte at de ville utelukke muligheten for å jobbe for selskaper som er kjent for å ha en dårlig sosial profil eller omdømme.

Her skjønner vi at 'Employer Branding' er langt fra tomme ord; det er bedriftens sjel.

Og i Jotun, har humankapitalen en viktig plass i regnskapet. I Sandefjords gater er det umulig å overse selskapets tilstedeværelse. Logoen ligger spredt som ett subtilt bakteppe i byen, fra alle de ulike initiativene de støtter for lokalsamfunnet. Men med tanke på at selskapet jobber med kjemikalier som er i bunn og grunn, ofte farlige avfall, så ser vi også hvordan de investerer millioner hvert år på å innovere nye metoder og teknologier for å ivareta miljøet og bærekrafts mål.

For skal man tro uendelige forskningsrapporter i hva som avgjør ett selskaps skjebne for fremtiden, så er humankapital og samfunnsansvar viktigere enn lønnen. Konkurransebetingelsene har endret seg.  Og for å være attraktiv for kloke hoder nå og i fremtiden, har mange norske industri selskaper nødt til å tenke nytt og endres for å være relevant. Eller så kan man jo alltids dra på ett lag tjukk maling over øynene og håpe på at endringer ikke skjer.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal