Mandag kom de foreløpige resultatene av innbyggerundersøkelsene i flere kommuner i Møre og Romsdal. Mange steder var det svært jevnt. De største utslagene kom i Indre Gjemnes og på de nordligste øyene i Sandøy. På Ona, Orten og Sandøya svarte 84 prosent at de ikke vil bli med Harøya og Finnøya til Ålesund. De vil heller bli en del av Aukra. Dette er så entydig at vi finner det oppsiktsvekkende om Fylkesmannen skulle motsette seg denne grensejusteringen. Her er det ikke snakk om at Sandøy skal kunne fortsette som egen kommune, men en enkel grensejustering som gjør det mulig for øysamfunn å fortsatt tilhøre et fellesskap de føler inn mot Aukra og Romsdal.
Noe mer komplisert er det i Gjemnes der politikerne har gjort vedtak på at de skal fortsette som egen kommune. Her er det bygdene Angvik, Flemma, Fagerlia og Heggem/Øye som har ønsket en grensejustering. Også her er det sendt et tydelig signal om at de heller vil bli en del av Molde enn å fortsette å tilhøre Gjemnes. 57 prosent ønsker dette, mens 27 prosent ønsket å fortsette som egen kommune. Og da er det store spørsmålet: Hva med resten av Gjemnes hvis en så stor del av en så liten kommune forsvinner til naboen?
Da fylkesmann Lodve Solholm i oktober 2016 la fram sine tanker om nye kommunegrenser, foreslo han at Gjemnes skulle deles på Gjemnessundbrua, slik at Bergsøya gikk til en sammenslått Kristiansund-kommune der også Averøy og Tingvoll var med. Resten av Gjemnes skulle gå til den nye storkommunen Molde. Innbyggerundersøkelsen som ble lagt fram med foreløpige tall mandag, underbygger dette sjøl om steder som Torvikbukt og Batnfjordsøra ikke er med i undersøkelsen. Både Kristiansund og Molde tar gjerne imot hele Gjemnes i en eventuell sammenslåing.
I tillegg til flere mer usikre grensejusteringer på Sunnmøre måtte Fylkesmannen også vurdere søknaden fra tre enkeltpersoner om å flytte Aure, Smøla, Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal og Surnadal til Trøndelag. Søknaden ble raskt blankt avslått.