Den våte drømmen om at de lave rentene skulle vare, slo ikke til, og summen av dette gjør at fylket vårt sliter økonomisk.

Fylket har ansvar for flere områder, blant annet de videregående skolene. Her har de kuttet jevnt og trutt de siste årene, men hva betyr disse kuttene i praksis? La oss møte to fremtidige elever i den videregående skolen i fylket vårt, og se hvordan dette kan slå ut.

Kari går nå i 9. klasse, og har lyst til å bli ingeniør. Hun har helt greie karakterer, men trenger en del hjelp fra lærere for å komme seg gjennom fagstoffet.

Jørgen går også i 9. klasse, og er ganske lei de teoretiske fagene. Han ønsker å gjøre noe mer praktisk, og sikter seg inn på et yrkesfag hvor klassene er mindre og det er mindre fokus på det teoretiske.

Vi hopper to år fram i tid, og både Kari og Jørgen er på vei inn i den videregående skolen. Spente, naturlig nok, på hva som venter.

Kari kom inn på studiespesialisering og er så langt fornøyd med klassen sin. Hun synes det er litt drøyt at det går 30 elever i klassen hennes, men naboklassen har 32 elever, så det er sikkert ikke så mye å klage på, tenker Kari. Det hun derimot synes er dumt, er at hun ikke fikk gå videre med det fremmedspråket hun hadde på ungdomskolen, noe som førte til at hun måtte begynne på nytt med et annet fremmedspråk. Det er ikke økonomi til å starte opp alle fremmedspråk-tilbud”, var beskjeden.

Et par måneder ut i skoleåret synes Kari at matematikken begynner å bli vanskelig. Valget stod mellom 1P (praktisk matte) og 1T (teoretisk matte). Hun har valgt 1T, et fag du i praksis må velge hvis du skal fordype deg i R-matte på VG2 og VG3 (som er et krav for å bli ingeniør). Mattegruppa er stor, det er en lærer og Kari trenger mye oppfølging - i likhet med de fleste i den gruppa. 1T-faget er et omfattende fag og tempoet er høyt. I noen timer har læreren vært syk, men de har ikke fått vikar.

Kari vurderer å bytte til 1P for å få en enklere hverdag med mer hjelp. Hjemme er det ingen hjelp å få, og hvis læreren skal rekke over alle 28 elevene i mattegruppa får Kari i praksis 8 minutt med veiledning i løpet av ei hel uke. Dette forutsetter da at læreren har 0 minutt med plenumsundervisning, 0 minutt med felles beskjeder, 0 minutt med elevsamtaler, 0 minutt med kahoots, osv.

Hun vet samtidig at hvis hun bytter til 1P, så ryker drømmen om å bli ingeniør. Hun og foreldrene ender derfor opp med å betale for en som kan hjelpe henne litt ekstra med matematikken. Det koster, men de ser ikke noen alternative løsninger.

Vi hopper til Jørgen. Førstevalget hadde dessverre bare 11 søkere til 15 plasser, og ble dermed ikke startet opp. “Vi kan ikke ha ledige pulter”, hadde politikerne sagt i 2023, med klar henvisning til utdanningstilbud som har færre søkere enn tilgjengelige plasser. Andrevalget til Jørgen var fullt, så han kom derfor inn på tredjevalget. Ikke drømmestudiet, men han slapp i hvert fall de tyngste teoretiske fagene, og kom i en klasse med 15 elever.

Et par måneder ut i skoleåret stusser foreldrene til Jørgen over at han i enkelte fellesfag blir slått sammen med andre klasser. I praksis er de altså 30 elever på en lærer og en fagarbeider i enkelte fag. Den svakeste halvparten ligger på karakteren 1 eller 2, og binder i praksis opp over 90 % av ressursene. I tillegg har miljøet blitt dårligere. Flere foreldre melder inn sin bekymring til skolen, men lærerne og ledelsen svarer at det ikke er økonomi til å gjøre noe annet. "Vi har egentlig ikke råd til en fagarbeider heller, men har kuttet i noen støttefunksjoner for å få det til”, er svaret som ble gitt.

Kari og Jørgen er fiktive personer, men historiene finnes, og med kuttene som er foreslått fra posisjonen vil det komme flere slike i årene som kommer.

Politikerne kan godt skjule seg bak dårlig økonomi, men dette handler om prioritering. Slik det ser ut nå, vil Møre og Romsdal bli kjent som det fylket som satset på asfalt og gratis ferje fremfor ungdom, utdanning og fylkets fremtid.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal