En fjerdedel av alle drap i Norge de siste tre tiårene er partnerdrap (1990-2019). I fjor (2023) var om lag 40 prosent av drap begått i Norge partnerdrap. Til tross for at vold i nære relasjoner er blant de sakene Riksadvokaten har bedt politiet prioritere, har vi gjennom media fått høre altfor mange historier som tyder på at systemet svikter voldsutsatte.

Høyre styrer ikke landet, men 107 av kommunene der 66% av befolkningen bor. Derfor vil Høyre med Erna Solberg i spissen prioritere at alle disse kommunen får laget lokale handlingsplaner mot partner- og familievold, og har satt ned et eget ekspertutvalg som skal bidra til å lage disse.

Høyre foreslår tre konkrete tiltak mot vold i nære relasjoner. Vi må ta i bruk omvendt voldsalarm, slik at byrden bæres av voldsutøveren, ikke offeret. Vi må etablere en Partnerdrapskommisjon, som gransker partnerdrap og avslører svikt i systemet der det har gått galt. Og vi må lovfeste at ofre og etterlatte skal varsles når gjerningspersonen løslates eller får permisjon fra fengsel, for å ivareta deres sikkerhet.  Det er avgjørende at den som anmelder forhold til politiet, blir møtt på en måte som inngir tillit og tiltro til at saken blir håndtert på en god måte. I tillegg må vi sørge for at det er riktig person som straffes. Å først bli utsatt for en voldelig handling, for så selv å måtte gå rundt med voldsalarm etterpå, vil for mange kunne oppleves som en «dobbelstraff» for den som har blitt utsatt for vold. Høyre mener det er den som begår vold som skal bære byrden.

Til syvende og sist er det likevel ett tiltak som trumfer alt annet: At politiet har nok ressurser til å forebygge, avdekke, etterforske og straffeforfølge lovbrudd. Her prioriterer dagens regjeringen feil.

I løpet av åtte år med Høyre i regjering ble det ansatt 2500 flere operative politifolk. Siden regjeringsskiftet er økningen redusert med nesten 20 prosent, ifølge politiets egen bemanningsstatistikk. Parallelt med dette har regjeringen kuttet satsingen på Etterforskningsløftet med 70 prosent siden 2021. Det nedbemannes og de som fortsatt er igjen får ikke etterlengtet kompetanseheving.

Vold i nære relasjoner er blant de sakstypene som er mest krevende å avdekke, etterforske og bringe inn for retten. Når det blir satset mindre på etterforskningskompetanse, risikerer vi at det får svært uheldige konsekvenser for voldsutsatte kvinners liv og helse.

Lokalt har vi «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021 – 2025», en felles plan for kommunene Aukra, Gjemnes, Hustadvika, Molde, Rauma, Sunndal og Vestnes. Med denne felles handlingsplanen setter våre sju kommuner arbeidet mot vold i nære relasjoner på dagsorden, slik at vi kan nå målsettingen om å kunne forebygge, avdekke og stoppe vold i nære relasjoner mot personer i alle aldre i vår region. Målrettet forebygging, likeverdig og sammenhengende bistand, og effektiv beskyttelse er viktige satsningsområder.

Molde Høyre vil fortsette å styrke det gode arbeidet på Krisesenteret i Molde, vi vil gjøre det vi kan for å forhindre og bekjempe vold i hjemmene, og vi skal følge opp vår egen handlingsplan.

Og tilslutt, vi har alle en plikt til å melde ifra!

Ingeborg Forseth, styreleder Krisesenteret i Molde, medlem nasjonalt utvalg som skal foreslå tiltak mot vold i nære relasjoner, Molde Høyre

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal