Vi er svært glade for at Øystein Folden og Ågot Ligaarde fra Naturvernforbundet er engasjert og belyser miljøaspektene ved tunikatproduksjon i sin kommentar publisert på rbnett.no og tk.no. Det gir oss en anledning til å oppklare enkelte misforståelser, og samtidig fortelle hvorfor vi mener dette prosjektet er så spennende og meningsfullt!
Sett utenfra fremstår tunikatoppdrett som en helt ny næring, og det stemmer at Pronofa ønsker å etablere det første produksjonsanlegget for mat- og fôrproduksjon av tunikater i Norge på Nordmøre. Derimot har vi gjennom vårt svenske datterselskap drevet akkurat samme type akvakultur i over 12 år, hele tiden med tett dialog og oppfølging fra länsstyrelsen (= Fylkeskommunen) i denne regionen. I tillegg driver andre selskaper oppdrett både i Trøndelag og utenfor Bergen til andre bruksområder, som har pågått i mange år. Tunicat AS, som nå er innlemmet i Pronofa, har ikke minst flere års erfaring fra lokalområdet. Hvilken effekt tunikatoppdrett har på det marine økosystemet har vi mye data og refleksjoner om. Og det korte svaret er at oppdrett av tunikater har en netto positiv effekt på naturen vår. Det er en enorm utfordring å finne ut hva vi skal spise i fremtiden, når befolkningsveksten globalt skal øke med ytterligere 2 milliarder mennesker de neste 25 årene. Vi trenger mer mat, og særlig proteiner, som må produseres på mindre arealer og med lavere kostnader og færre konsekvenser for miljøet. Hver dag vi ikke finner en erstatning for dagenes mindre bærekraftige proteinråvarer, er egentlig en dårlig dag for planeten.
Vi mener at kostnaden ved «status-quo» – altså å ikke gjøre noe som vi vet er bærekraftig – er en stor kostnad. Vi har ikke råd til å bremse eller stanse utviklingen av en ny og bærekraftige proteinråvare som Ciona (tunikater).
Naturvernforbundet hadde flere påstander eller spørsmål, som vi gjerne svarer på:
I 2017 fullførte Akvaplan-Niva en oppgave fra Nærings og fiskeridepartement som handlet om hvordan man kunne få frem nye arter, og mer bærekraftig akvakultur i Norge. De vurderte 31 arter ut fra bestemte bærekraftskriterier, og vurderte kostnader, miljømessig bærekraft og påvirkning på miljøet. Av alle disse faktorene, var det tunikatene som kom best ut når det gjaldt miljømessig bærekraft.
Arealet vi har søkt om konsesjon til er stort, ja, men mesteparten av arealet vil kun være fortøyning. Selve overflateanlegget er mindre. Uansett er spørsmålet om en næringsaktør bør få tilgang til areal i bunn og grunn en politisk og demokratisk løsning, hvor fylkeskommunen og kommunene selv utformer arealplaner og akvakulturplaner. Det er i disse definerte områdene vi har søkt om tillatelse, i fortrinnsvis i konkurranse med andre, potensielt mer inngripende former for akvakultur.
Vi har selv gjennomført studier på miljøeffekter i Sverige. I tillegg er det gjennomført svært mange studier på en art som fungerer relativt likt i økosystemet, nemlig blåskjell. Du vil få nedfall fra et slikt anlegg, men nettopp fordi anleggene våre er spredt utover et større areal, vil det ikke være på langt nær slik som med fiskeoppdrett – hvor det kan være konsentrerte utslippspunkter og påvirke større områder. Dessuten filtrerer tunikater naturlig forekommende plankton. De tilføres heller ikke fôr, hvilket betyr at miljøpåvirkningen på bunnen vil være langt svakere.
Holdbarhet på utstyr? Vi bruker samme type utstyr som resten av oppdrettsnæringen, men ettersom vi ikke har for eksempel fôringsflåter og behov for anløp av skip på anlegget, er belastningen relativt sett mindre. Av lys bruker vi kun lovpålagt lysbøyer for sikker navigasjon. Eventuell støy vil kun være gjeldende mens det pågår høsting, noe som fortrinns foregår til normal arbeidstid fra høsten til våren. Vi har som nevnt ingen flåter og annet som trenger utstyr, som generatorer som generer støy, og ikke behov for store båter til avlusing, fôr og andre forstyrrelser som kan være kjent for de som bor nære akvakulturanlegg.
Vi har også en god del andre organismer enn tunikater som trives i våre anlegg. Noe av dette flytter seg av seg selv ved høsting (slik som fisk og kreps) andre arter tar vi med oss og sorterer ut for annen bruk, som fôr og biogass. Dette gjør at våre anlegg, ikke overraskende er rike av liv. Her kan fuglen hvile seg, fisken gjemme seg og så videre. Dette er også dokumentert i studier fra Sverige.
Påvirkning på andre arter i sjøen? I «eldre» dager da menneskene ikke hadde påvirket kloden så mye som vi har i dag, som på 700-tallet i Europa, var det et enormt rikt liv, både i mangfold og antall. Dette gjaldt særlig filtrerende arter. Det var generelt mindre næring i ferskvannet som rant ut i havet, både fordi det var lite kunstgjødsel og kloakk, men også fordi det var et rikt liv av elvemuslinger og andre marine skjell. Argumentet er, vi trenger ekstraktiv akvakultur, vi trenger filterspisere og planter som kan ta ut alt det ekstra næringsstoffet vi slipper ut. Om ønskedrømmen er at miljøet og naturen skal komme tilbake til et økosystem som nærmer seg «urørt», vil dette ikke være oppnåelig. Det vil vi aldri klare, men å sette flere antall filtrerende arter i en fjord som man overgjødsler fra mange ulike kilder – det tror vi er en veldig god ide!
Ellers er det viktig å påpeke at Pronofa, som en næringsaktør, ikke har full råderett over et areal, bare fordi vi får tillatelse. Fylkeskommunen setter krav som gjør at konsesjoner kan trekkes tilbake dersom kravene ikke blir overholdt. Vi er ellers underlagt akvakulturloven akkurat som alle andre akvakulturaktører.
Opprydding ved en høyst eventuell konkurs er også regulert i akvakulturdriftforskriften, på helt lik linje med oppdrett av tare og blåskjell. Så her er det et etablert lovverk som følges, som blant annet kan involvere innbetaling av beløp til en lukket konto i tilfelle av konkurs.
Alt som er nytt kan virke litt skummelt. Pronofa håper derimot å kunne forene naturvernere, næringsliv, lokalpolitikere og folk flest, i å støtte eller ta del i noe som kan bli et nytt industrieventyr basert på en lokal og bærekraftig råvare.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal