Jeg er oppriktig glad for at alle barna i denne skolekretsen, som hittil har hatt lang reisevei til skolen, endelig har fått seg en skole i nærmiljøet. Det fortjener de!
Det er fint og viktig å ha en skole som ligger nær nok til at den kan fungere som et samlingspunkt for små og store. Å kunne bruke skolen som et knutepunkt i bydelen eller bygda, hjelper ofte både både barn og voksne i området til å få kontakt, føle tilhørighet og oppleve trivsel. Her møtes man for å slå av en prat, for å leke, for å oppleve forestillinger, spillkvelder, klasseavslutninger, 17. mai-feiringer og førjulsarrangement. Et levende nærmiljø trenger et naturlig samlingspunkt.
Men, vent litt! Er skolens viktigste funksjon å være et samfunnshus?!? Nei, skolen er først og fremst én av samfunnets aller viktigste institusjoner, nemlig en utdanningsinstitusjon. Det er her de små og håpefulle skal få hjelp til å slukke kunnskapstørsten eller øke vitebegjæret - alt ettersom hva det er behov for. Det er her de gjennom læring og erfaring skal få skal oppleve mestring. Ja, i blant opplever de nok også å ikke mestre - men med pedagogisk støtte og tilrettelegging, motiveres de til nye forsøk og dermed nye muligheter til å lykkes. Det er her framtidens ledere, sjukepleiere, rådgivere, rørleggere og lærere får sin grunnutdanning. Dette er et stort samfunnsansvar - og akkurat dette samfunnsansvaret ivaretar Bolsøya skole på en veldig god måte.
Bolsøya er nok en liten skole, både i antall elever og ansatte. Men sammen er de dynamitt!
Her blir hver enkelt elev sett og hørt.
Her er det dyktige lærere med god kompetanse som greier å tilrettelegge for elevene, til tross for at flere årstrinn undervises i samme klasserom.
Her er det stabile og trygge barne- og ungdomsarbeidere som kjenner hvert enkelt barn.
Her får elevene gode resultater på nasjonale prøver.
Her får 7. trinn skryt hvert år av leirskoleansatte, fordi elevene er så høflige og lærevillige - og ikke minst snille mot de andre leirskoledeltakerne.
Her mottar en tilbakemelding fra ungdomsskolelærere om at elevene fra Bolsøya er et positivt bidrag i de nye 8. klassene.
Her kan barna endelig få leke i klatrestativet og på turnstengene, etter å ha ventet i årevis på å få dem.
Her viser trivselsundersøkelser at elevene trives og har det bra.
Er det virkelig slik at dette bare kan kastes til side for å spare en temmelig liten sum på kommunebudsjettet?!?
Er det virkelig slik at dette kalles god kommunepolitikk, både med tanke på barna og pengesekken?!?
Er det virkelig slik at barna på Bolsøya ikke har det samme behovet for en nærskole som barna i byen?!?
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal