Ved å redusere midlene til skolesektoren, risikerer vi å sette opplæringslovens krav om samlet opplæringstid i fare. Elever blir stående uten vikar, og det kan gå ut over kvaliteten på undervisningen. Til syvende og sist kan elevene få for lite grunnlag til på sikt å kunne gjennomføre kompetente handlinger i forbindelse med praktisk arbeid og senere utdanning.
Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak uttrykker i RBnett.no 25. januar d.å. at det foreligger tre utfordringer hos skolene:
· Skolene må rydde opp i tidligere års merforbruk
· Skolene må innrette seg etter ny modell for fordeling av pengene
· Skolene må rasjonalisere i henhold til fylkestingets vedtak
Videre peker hun på at alle deler av fylkeskommunen skal rasjonalisere med 2,7 % samt at dette ikke skal gå utover tjenesteproduksjonen. Hun peker på at det er politikerne som må endre budsjettrammene; ikke fylkeskommunedirektøren.
Rundt om på skolene i fylket rapporterer tillitsvalgte om vikarstopp og andre sparetiltak. Flere elever opplever at timene ikke gjennomføres med lærer siden det ikke er vikarer i timene. Et skoleår er tildelt et gitt antall undervisningstimer og dette er også omtalt i opplæringslovens §3-2. Forelder Øyvind Panzer Iversen opplyser i RBnett.no 27.januar d.å. at hans sønn bare i januar 2024 har vært uten lærer i 17 skoletimer.
Flere peker på at det er politikerne som sitter med nøkkelen for å bedre situasjonen i skolen. Vi oppfordrer politikere i Møre og Romsdal til et bredt budsjettforlik og tydelige føringer til fylkesadministrasjonen om at innsparingstiltak ikke skal gå utover elevene i skolene rundt om i fylket.
Som et mulig tiltak har det kommet frem signaler om at skoleeier ønsker å slå sammen flere klasser i for eksempel matematikk for å øke klassene for å redusere behovet for lærere.
Det er ulike funn i forskning på dette feltet. Den newzealandske utdanningsforskeren John Hattie (2009) konkluderer med effekten på reduserte klasser er liten, men konkluderer allikevel med at redusert klassestørrelse har positiv effekt. Det som er interessant i hennes konklusjon er at det å øke antallet i en klasse er en dårlig idé siden vi kan se en positiv sammenheng.
Når det gjelder kvalitet på læreren som den viktigste læringsfaktoren med tanke på elvenes læringsutbytte, er forskerne enige.
I en artikkel i forskning.no 18. februar 2019, pekes det på at man skal være forsiktige med å trekke konklusjoner basert på den tilgjengelige forskningen for bruk i politiske beslutninger ifølge Andreas Rasch-Christensen, som er forsknings- og utviklingssjef ved profesjonshøyskolen VIA University College. Artikkelen nevner også at forskningen ikke gir informasjon om hvorvidt elevene trives eller hvordan størrelsen på klassene påvirker inneklimaet. Vil politikerne i fylket virkelig bruke våre unge mennesker som prøvekaniner i et økonomisk spill, som budsjettet faktisk er, når det er disse ungdommene skal bidra til vår fremtid?
Det bør ikke komme som en overraskelse på politikerne i Møre og Romsdal hvilken økonomisk kurs som har vært valgt. Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) har gitt sine anbefalinger om hvor stor lånegjelden bør være. Når lånegjelden nesten er det dobbelte av anbefalingen. bør det ikke komme som et sjokk at kostnadene går opp når rentene går opp.
Nærings- og kompetansedirektør Erik Brekken i Møre og Romsdal viser til en liste med forslag til tiltak som skal gjennom en ROS analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse). Vi ser frem til å bli innlemmet i den prosessen.
Innen den tid, har vi et bredt tverrpolitisk vedtak som sier at utdanningssektoren i Møre og Romsdal ikke skal utsettes for ekstraordinære sparetiltak med bakgrunn i dagens økonomiske situasjon som Møre og Romsdal fylkeskommune befinner seg i.
Det er vårt håp.
Styret Skolenes landsforbund Møre og Romsdal V/ HTV vgs Roger Näsvik og fylkesleder Christian Holstad Lilleng
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal