Skolen har endret seg en god del. Seksårsreformen som trådte i kraft i 1997, er en ting, men noe annet er selve innholdet. Presset i barneskolen har økt helt ned til de aller minste. Det blir forventet at de skal beherske svært mye. Alt fra små praktiske ting til det mer faglige. Når Molde kommune startet prøveordningen med 6 års tilbudet i 1992 var det en helt annen hverdag. Vi var flere voksne og vi hadde bedre rammer for å drive etter tanken med det beste fra barnehage og det beste fra skolen. Personal og barn hadde en god hverdag. Fra 1997 har kravene og rammene endret seg drastisk. Videre med innføringen av kunnskapsløftet i 2006. Vi speiler resten av samfunnet. Alt skal effektiviseres og nye system skal innføres, men har vi tid til å evaluere om det blir noe bedre?

 Jeg er så heldig å ha holdt ut i skolen i noen tiår og har fulgt utviklingen. Min største bekymring nå er ressurser og rammevilkår for å gjennomføre en god undervisning.

Elevene har rett på tilpasset opplæring. Dette innebærer at det må tilrettelegges for varierte læringsaktiviteter slik at elevene skal få utbytte av opplæringen. Mange med meg har vel strekt strikken langt nok i en årrekke. I skolen får vi stadig nye oppgaver og mindre tid og ressurser. Det skal dokumenteres, registreres og observeres og kartlegges, og i tillegg skal vi legge til rette for spennende og variert undervisning til elevene. Det å lage spennende undervisningsopplegg er det vi lærere er gode på, men har minst ressurser og økonomi til å gjennomføre. På hjemmefronten har jeg mang en gang fått spørsmål om vi har ett eget skole budsjett? Det er ikke få tusenlapper som har blitt brukt av egen lomme for å bidra til at elevene skal få varierte og spennende timer. I lang tid har vi i kommunen hatt lite læreverk og pedagogisk materiell tilgjengelig. Dette har medført at lærere og assistenter har bidratt fra egen lomme. Vi handler på nett ferdige undervisningsopplegg og bidrar med konkretiseringsmateriell m.m.

Hvorfor er det så viktig for meg å utrykke meg akkurat nå? Det handler om varsler om stadig mer kutt i skolen. Denne gangen er det vel bemanningen som skal kuttes ytterligere. Jeg lurer på hvor det har blitt av tiden til de gode samtalene, spilletimene, prosjekttimene, leketimene i skolen? Min munn «renner over» etter å fortelle over om hvordan hverdagen min i Molde skolen er i praksis. I en klasse kan det variere fra 15 til over 20 elever. Disse elevene forventes det at du skal få en god relasjon til. Du skal dele din oppmerksomhet på muligens 20 elever som trenger trøst, oppmuntring, individuell oppfølging, veiledning og oppmerksomhet.

 Trøst er viktig, vi må veilede og trøste barna i vanskelige situasjoner. I skolen oppleves dette som brannslokking. Du trøster litt for å så gå videre til neste elev, som haler i genseren din etter oppmerksomhet. Det å gi neste elev oppmerksomhet er minst like viktig for den eleven har lyst å meddele noe hen akkurat har mestret. Imellomtiden oppdager du en elev som ikke mestrer å få med seg kollektiv beskjed, og som må veiledes til å løse oppgaven i matematikkboka etter instruksjonen som var gitt i full gruppe. Lille «Kari» har skjønt hvordan hun skal få sin tid med læreren for hun har klatret opp på en hylleseksjon og står og «rocker og danser» for at jeg og resten av klassen skal se henne.

Fins det klasseledelse kan du spør? Ja så absolutt. Er det noe jeg er god på så er det klasseledelse. Det jeg mangler er hender og tid til alle oppgavene jeg skal «plotte» inn i hverdagen min. Organisering tenker du? Ja det er vi også god på. Vi legger opp til selvgående oppgaver i små stasjoner slik at vi får tid til mer individuell oppfølging i mindre grupper. Dette er «piece of cake» hvis elevgruppen var homogen og ingen skilte seg ut med særskilte behov. For «lille Mari» har særskilte behov. Hun skal følges opp med tilpassede oppgaver på et helt annet nivå enn resten av gruppen, og ikke nok med det. Det kreves at du sitter sammen med henne for at hun skal få utført noe. I tillegg så burde hun kartlegges mer for eventuell oppmelding til PPT eller andre hjelpeinstanser.

Det er mange oppgaver som skal løses i løpet av en undervisnings økt. Burde vi ha lagt lista lavere? Ikke bry oss om lærerplan og kompetansemål? Hvilke følger vil det ha i det videre skoleløp? Hvordan vil overgangen fra småskoletrinn til mellomtrinn bli? For ikke å snakke om overgangen fra barneskolen til ungdomskolen. Vi er pliktoppfyllende og følger de retningslinjene politikerne gir, men ser at ressursen vi har pr. i dag er allerede for knapp. Vi ønsker jo at elever ikke skal falle bakpå og oppleve skolegangen som en uoverkommelig og traumatisk tid.

Tilbake til der jeg startet. Tid til å veilede elever faglig. Savnet etter de gode spilletimene og leketimene i skolen. Nok voksne til å kunne sette seg ned i en liten gruppe med elever i armkroken og lese høyt for dem. Ro nok til å kunne sitte med en liten gruppe barn å lære de spilleregler uten avbrytelser. Tid til å lytte til en elev som har lyst å fortelle deg om noe han opplevde på fotballtrening i går. Oppmerksomhet til den eleven som akkurat har mistet en tann.

Voksne trengs både under leik og læring. Voksne trengs som støttespillere der leken foregår, og til å inspirere til å videreutvikle leken. Voksen deltakelse i lek er svært viktig for de barna som står utenfor lek, og den er viktig for å kunne observere hva som skjer i barnegruppen. Svært ofte så forsømmer lærerne egne behov for mat og små avbrekk for å hjelpe elevene i friminutt. Lærere bruker arbeidstimer til å være i klassen for å jobbe med enkelt elever og sosiale relasjoner. Hvorfor det? Jo, fordi at lærerne vet at gruppedynamikken i en klasse vil igjen påvirke læringsmiljøet i klassen.

Arbeidssituasjonen blir etter hvert for krevende. Vi blir liggende på kveldene å tenke på alt vi ikke får gjort. Elevene vi ikke fikk fulgt opp. Situasjoner som vi ikke hadde tid til å løse. Rapporter vi ikke rakk å få fullført i dag heller.

En voksen har ikke sjans til å strekke til. I noen klasser kan de være to, men da er ofte den ene voksne knyttet «en til en» på en elev. Ikke nødvendigvis for at den eleven har fått tilrådd ressurser, men fordi eleven roper etter hjelp og oppmerksomhet. Ressurser trengs for å skape et psykisk og godt læringsmiljø for hele klassen.

Kjære politikere. Kom på besøk i skolen. Se hvordan hverdagen vår er før dere tar lettvinte løsninger. Vi ønsker vel å forbygge? Vi ønsker vel tidlig innsats? Vi ønsker vel et godt rykte om gode læringsmiljø i Molde skolen? For å bygge god grunnstein så må vi ha ressurser nok.

En stor hyllest til rektorer og inspektører som holder ut med stadig mer komplekse og sammensatte oppgaver. De vil det beste for elevene og ansatte, men med kutt vil de få stadig større utfordringer.

Jeg har lyst til å holde ut i en jobb som jeg elsker noen år til. Jeg tenker på de som er ny i yrket. Vi ønsker vel kvalifiserte lærere i skolen i framtiden? Den største årsaken til lærerflukten er lærernes arbeidsforhold, ikke først og fremst lønn og karriere.

Det er på tide å lytte til oss som jobber i skolen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal