Vi omgir oss med ulik kunst i rommene som tilhører oss alle. Vi møter den i parker, på torg, i skoler og offentlige bygg. Noen ganger til ergrelse, ofte til glede. I en støyende tid vil jeg slå et slag for den stille kunsten. Den som ikke roper så høyt, men som utgjør en forskjell for de som opplever den.
Livene våre beveger seg stort sett etter plan når det gjelder innhold og mening. Men plutselig kan det snu. Tilværelsen blir uforutsigbar. Vi går fra å ha kontroll over kroppen vår, til at den kontrollerer oss.
Sykdom gjør noe med oss. Selvfølgelig gjør det det. Tankene om eksistensen svirrer. Vi ser skjønnheten i de små ting, og sveiper innom takknemlighet for alt vi har blitt gitt.
Sorgenfri er et fint ord. Før livet ble usikkert, skjørt og uendelig dyrebart, lever de fleste innenfor håndterlige hverdagsproblemer. Alvorlig sykdom kaster oss inn i en sentrifuge der det store livsdramaet kontinuerlig utspilles.
Et av byggene ved Ålesund sykehus er en merkelig koloss som mest av alt ser ut som en bunkers fra siste verdenskrig. Dit drar menneskene i vårt fylke som skal ha strålebehandling.
Dag etter dag geleides vi av vennlige kompetente fagfolk inn i et rom som kunne vært hentet fra en Science Fiction film. Rommet domineres av en hvit fremtidsmaskin. En kjempeblekksprut av metall og plast stappfull av avansert teknologi.
Det er et intenst privat rom, men fremdeles en del av den offentlige arena. Avkledd, og litt sjenert over kroppens forfall, tusler vi mot den store hvite innretningen som dominerer alt rundt seg. Litt usikker, litt modig, puster vi dypt før vi legger oss til rette støttet av kyndige hender.
Blikket går mot taket. Er ikke noe annet sted å se da den korte behandlingen krever absolutt ubevegelighet. Tankene surrer. Vil dette hjelpe? Vil livet fremdeles være tilgjengelig en stund til? Ikke tenk! Slapp av!
Og akkurat det er mulig fordi taket over teknologiblekkspruten er byttet ut med en strålende blå himmel. Florlette skyer uten en bekymring i verden hviler i luften. Grønt bladverk strekker seg dovent mot lyset, og kirsebærblomster glitrer med sin særegne skjønnhet.
Kunst gjør noe med oss. Den påvirker sinnet og dermed kroppen. Tankene glir lettere i konstruktive baner , og det gir ro til bare å være. Til å gi slipp, og til å erkjenne at vi er så uendelig mye mer enn sykdommen som har tatt bolig i oss.
Det debatteres stadig om vi trenger kunst i våre offentlige rom. Burde ikke pengene gått til noe bedre, noe mer samfunnsnyttig.
Mennesket er et meningssøkende vesen, og kunst kan være en veiviser når man ikke vet hvor veien går. Den minner oss på at en høy himmel frigjør mulighetene som ligger i refleksjon og undring.
Himmelhvelvingen i strålerom 1 minner oss også på det fineste og viktigste vi mennesker har. Håp.
Ine Harrang, september 2023
«Skyview» er produsert av et svensk firma som spesialiserer seg på ledlys og ble finansiert av Kreftfondet i 2015.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal