Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har flere ganger i denne perioden etterlyst begrunnelser for kuttene i enhetenes budsjettvedtak. Også uten begrunnelser har bo- og habilitering i stigende grad fått «æren» for det meste av merforbruket, og det har vært stilt krav om stadig større innsparinger.

Kommunens regnskaper gjennom de to siste kommunestyreperiodene forteller hvordan det har gått med innsparingsarbeidet. Går kostnadene ned eller blir det slik jeg flere ganger tidligere har påstått, at tiltakene i stedet fører til økende kostnader? At kommunen «sparer seg til fant», samtidig som tjenestene blir dårligere?

Regnskapene for perioden 2016 – 2022 viser kostnadsutviklingen. Jeg er ikke i stand til å se spor av innsparinger. Derimot viser det at kostnadene har økt år for år. Og at budsjettsprekkene bare har vokst.

I løpet av perioden har bo- og habiliteringstjenester fått ansvar for flere nye grupper av innbyggere som har krav på tjenester fra Molde kommune. Antall tjenestemottakere har i perioden økt fra 296 i 2016 til 437 i 2022. En økning på 48%. Noe av veksten skyldes kommunesammenslåing.

For 2016 kostet driften av det som da het TFH 168 millioner kroner. Dersom du korrigerer for 48% flere tjenestemottakere og 18% økning i lønns- og prisnivå, så skulle du i 2022 forvente en kostnadsøkning på 125 millioner til 293 millioner. I fjor var kostnadene 376 millioner. Altså hele 83 millioner høyere. Skjedde dette til tross for, eller på grunn av, innsparingstiltak?

Dersom du deler enhetens totale kostnader på antall tjenestemottakere, så viser dette en økning fra 568 000.- for hver tjenestemottaker i 2016 til 860 000 i 2022. Normal pris- og lønnsvekst skulle tilsi en økning til 670 000 med samme tjenesteomfang. Målt i 2022-kroner så kostet hver enkelt tjenestemottaker Molde kommune 190 000,- mer i 2022, enn det som kan tilskrives endringer i lønns- og prisnivå i den samme perioden. Halvparten av denne økningen skjedde fra 2016 til 2021, mens nesten 100 000,- pr. tjenestemottaker, eller totalt 44 millioner, kom i 2022. Uten at noen i hovedutvalget har stilt spørsmål.

Blir det bedre i år? Det er det ingenting som tyder på. Foreløpig anslår kommunens økonomirapporter budsjettsprekken for hele 2023 til 70 millioner. Tar du derimot merforbruket i årets fire første måneder og ganger med tre så blir sprekken i år omtrent 100 millioner og samlede kostnader over 400 millioner.

Denne utviklingen har skjedd i en periode på snart 8 år der hele sektor for helse og omsorg i Molde kommune kontinuerlig har brukt mye energi på å finne måter å spare penger på. Og der flere siviløkonomer med sine regneark, har vært innleid for å komme med forslag til innsparingstiltak. Og der bo- og habiliteringstjenester, i møter både i kommunestyre og i hovedutvalg, har vært utnevnt som kommunens- og sektorens hovedproblem. Hva som er årsaken til sprekken, er det ingen som har forklart. Bare at det brukes mer penger enn det hovedutvalget har bestemt. Hvor ble pengene av? Fra kommuneledelsen er det også flagget ambisjoner om tjenester med lavere tjenestekvalitet. Så hvor har disse 83 millionene blitt av? Og hvor forsvant de 44 millionene i fjor? Som utgjorde nesten halvparten av den sprekken.

Så ser jeg i RB fredag 30. juni at kommunens ordfører ikke mener det er grunn til å beklage at kommunens gjeld har passert 5 milliarder. Og at han ikke angrer på noen av de låneopptakene som har vært nødvendige for å finansiere politikernes prioriterte investeringer. Ordføreren tror også, både han og kommunedirektøren, at det er behov for å se på strukturen for Bo- og habiliteringstjenester. Slik at kommunen kan betjene den gjelden.

«Strukturen for bo- og habiliteringstjenesten må optimaliseres for å kunne utnytte personalressursen på en bedre måte». Dette vedtok hovedutvalget 15.08.2022. Som om det var noe nytt og revolusjonerende. Dette var selve hovedtesen til konsulentselskapet Rune Devold AS, og det er akkurat dette som har vært ambisjonene siden den konsulenten hjalp kommunen 2017/2018. Er det mer av dette som nå skal redde restene av kommunens disposisjonsfond?

For noen av oss, som i en mannsalder har vært tett på kommunens tilbud til de som har behov for bo og habiliteringstjenester, er det fullt forståelig at innsparingene har resultert i både dårligere og dyrere tjenester. Og så er jeg enig med både ordføreren og med kommunedirektøren i følgende: Riktig struktur på tilbudet har betydning for kostnadene. Men best mulig struktur er ikke den som nå er etablert. Og slett ikke den som er beskrevet av kommunedirektøren i de siste saksopplysningene jeg har lest. Mens kommunestyre og hovedutvalg har stilt krav om stadig større innsparinger, så har resultatet hittil blitt stadig større budsjettsprekker. Hvorfor skulle noen tro at mer av samme politikk plutselig gir et annet resultat?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal