Tindenes dal
Når man nevner Romsdal tenker de fleste på Romsdalsegga og Trollstigen. Samtidig står karakteristiske fjelltopper i kø; Bispen og Kongen som troner majestetisk over Isterdalen, Trolltindenes tagger på toppen av selveste Trollveggen, og Venjetindenes sagblad synlig helt fra ytterste Mørekysten der de kvesser seg ved siden av den selveste Romsdalshorn.
Ja visst har vi mye flotte fjell i Norge. Men kanskje er det synligheten og den raske tilgjengelighet rett fra trafikkårene gjennom dalen som gjør nettopp Romsdalsfjella og Åndalsnes til et av Norges mest attraktive turistmål i dag.
Allerede på 1800-tallet tiltrakk området seg de tidligste fjellturistene. Blant dem var også de internasjonale klatrepionerne, slike som Carl Hall og William Cecil Slingsby. Selve Romsdalshornet ble besteget av nordmennene Kristin Hoel og Hans Bjermeland allerede i 1828, visstnok etter et veddemål i et bryllup ved foten av Hornet. Etter førstebestigningen tok det hele 53 år før fjellet igjen ble nådd. Da var også de lokale ungdommene Mathias Soggemoen og Erik Norahagen med den danske fjellklatreren Carl Hall til topps.
Med Romsdalshorn som bakgrunn
Så med både historisk sus og tinderekkene som ramme arrangerer KNT of DNT Romsdal klatrekurs i Romsdalen. Vi fikk delta på et fem dagers grunnkurs hvor hovedmålet er å inspirerende til å klatre ute på en sikker og naturvennlig måte.
Og opplæring fikk vi, i bevegelses- og sikringsteknikk, taulagsrutiner, kommunikasjon og sikkerhet. Det var både fysisk, tekniske og ikke minst mentale læring. Utfordringer som i utgangpunktet føltes uoverkommelige ble overvunnet, læringsutbyttet stort og mestringsfølelsen ble høy.
Det startet med klatring på led i ferdig boltet vegg i Venjedalen, etablering av standplass og rappellering. Deretter fulgte erfaring med flere taulengder oppover de store bergsvaene på Norafjell. Alle fikk prøvd seg på å lede med naturlige sikringer. Klatring i Norafjell gir et storslått utsyn med Trollveggen som nærmeste nabo og Romsdalshorn rett opp fra dalbunnen. Men fjellet er også beryktet for heftig kastevind på utsatte dager. Det fikk vi erfare. Da vinden slo til på ettermiddagen ble det raskt vending og retur med tre lange rappeller ned til startpunktet.
Om å henge i en tynn tråd
Så slo været om. Forholdene ute ble mer utfordrende. Planlegging av turmål måtte tilpasses været. Glatte klipper og vanskeligere fottak ga oss erfaring i forholdene man fort møter i den norske fjellheimen. Under de mest intense nedbørsmengdene ble tiden brukt på tekniske øvelser og kameratredning innendørs.
Å klatre er ikke bare teknikker i fjellveggen. Å klatre er også å stole på hverandre. Når man henger i en tynn tråd, har man ansvar for hverandres sikkerhet. Det handler om å til enhver tid sjekke hverandre utstyr, knuter og tau. Om innarbeiding av sikringsrutiner. Å bevege seg omhyggelig for å unngå at stein løsner til fare for de som er under. Og nødvendigheten av å ha nok erfaring til å mestre situasjonen i bratte fjellvegger om ekstra utfordringer skulle oppstå.
Raushet og samhold
For klatring vil aldri kunne være risikofritt. Slik oppstår også felleskap.
På kurs med en tilfeldig sammensatt gjeng med vidt forskjellig bakgrunn blir man raskt ristet sammen. Med et felles prosjekt om å mestre fjellveggene er man også gitt ansvaret for ikke mindre enn hverandres liv og helse i egne hender. For å overvinne utforinger sammen blir det gitt rom for forskjellighet. I løpet av få dager bygges samhold med raushet og omtanke for hverandre.
Til topps
Til slutt fikk vi erfare et skikkelig fjell. Selveste Bispen troner 1400 meter over dalbunnen og hilser alle turistene velkommen opp Trollstigen.
Bispen er også en krevende fjelltur for de som velger normalveien opp. Men vi valgte sørveggen som gav oss fire taulengder med klatring på den siste kursdagen. Og til slutt en kvass egg som måtte forseres før selve toppen ble inntatt. I en klatrerute som er utsatt og bratt fikk vi erfare noen ekstra utfordringer, men også testet oss i trygg ferdsel.
Å bli løftet til nye høyder
Stor takk DNTs solide instruktører. Frode Grødahl og Ole-Morten Hestetun veiledet oss trygt gjennom ukas utfordringer. Med godt humør, lun humor og motiverende kommentarer løftet de oss opp til nye høyder. Med tre deltagere på hver instruktør ble opplæringen tilpasset ferdighetene. Og ikke minst er vi takknemlige for at de gir av sin tid, energi, kunnskap og erfaring for at vi andre som gjerne vil lære får mulighet til å mestre fjellene.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal