Men vær klar over følgende: For de videregående skolene i Møre og Romsdal har det vært økonomiske nedgangstider i flere år. Og hovedgrunnen er fylkespolitikernes systematiske nedprioritering av utdanningssektoren.
Det er dessverre et ubestridelig faktum at Møre og Romsdal er den fylkeskommunen i landet med suverent dårligst økonomi. Dette er bakteppet for vedtaket om et særs stramt budsjett for 2024. For de ansatte i videregående opplæring er det likefullt vanskelig å akseptere at et flertall på fylkestinget atter en gang vil prioritere samferdselssektoren. Vi har nemlig allerede vært gjennom flere år med omstilling og økonomiske kutt: I 2019 fikk utdanning 47 % av driftsmidlene. Denne andelen har nå blitt redusert til 34 %.
Molde-rektor: – Ingen tvil om at økonomien har satt oss i ei knipe
Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenaks forklaring på de omfattende og inngripende sparetiltakene som nå preger hverdagen i videregående, er imidlertid at mange skoler ikke holdt seg innenfor budsjettrammene i fjor.
Utdanningsforbundet vil i den sammenheng påpeke følgende:
- Opplæringssektoren har i en årrekke blitt underfinansiert av fylkespolitikerne, og fjorårets merforbruk kan ikke forklares med at VGO har levd over evne. Årsakene er økt pris- og lønnsnivå, og altså altfor stramme budsjettrammer.
- Det gir for oss liten mening å holde fylkestingets vedtak om 2,7 % kutt adskilt fra de allerede iverksatte tiltakene. For å kunne nå de omfattende kravene til innsparing i år kan jo ikke skolene vente med å sette i gang utgiftsreduksjoner.
- Uavhengig av når og hvordan tiltakene iverksettes på den enkelte skole, kommer de på toppen av en allerede svært presset økonomisk situasjon i videregående opplæring.
Uansett – for de som jobber i skolen er årsakene til de drastiske sparetiltakene underordnet konsekvensene: Elever som ikke får vikar ved lærers sykdom, sammenslåing av yrkesfagklasser i fellesfagene, økt arbeidspress blant lærere og ledere, og usikkerhet hva angår framtiden for både skolen og egen jobb.
Utdanningsforbundet vil oppfordre fylkespolitikerne til følgende: Ta ansvar for konsekvensene av egne beslutninger. Ikke la gigantomane samferdselsprosjekt gå utover elevene. Og ta på alvor de vedtatte målene i arbeidet med å utvikle kvaliteten i den videregående opplæringa, der fylkeskommunen forplikter seg til å:
Arbeide vidare med læringsmiljø, med mål om at arbeidet skal bidra til trygge skole- klasse- og arbeidsmiljø, trivsel og læring. Eit godt læringsmiljø bidrar til livsmeistring, og legg til rette for utvikling av sosiale og faglege kompetansar.
Auke gjennomføringa, med mål om at over 85 prosent av elevar og lærlingar skal gjennomføre etter fem/seks år i vidaregåande opplæring
For oss er det åpenbart at de omfattende sparetiltakene som har rammet skolene etter fylkestingets budsjettvedtak, har svekket forutsetningene for å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø. Derfor må vi dessverre også regne med at færre elever består og fullfører videregående, og får det nødvendige grunnlaget for å bli «gode skattebetalere». I den sammenheng kan følgende påminnelse være nyttig: I et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv er det å ikke satse på utdanningssektoren en nesten tragikomisk dårlig strategi.
– Skolene bryter loven når elevene ikke får lærer
– Vikarer er helt i det blå
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal