Vi er eit fylke som har færre med høgare utdanning enn landsgjennomsnittet, særleg på lang høgare utdanning. Eg meiner dette bør tilseie at utdanningstilboda i Møre og Romsdal bør bli styrka. Men regjeringas beslutning om å innføre skulepengar for internasjonale studentar er heilt klart eit tiltak som dreg i motsatt retning.

Men fleire tiltak som regjeringa foreslår vil kunne styrke høgare utdanning i Møre og Romsdal:

-          Sikrare finansering av lokale studiesenter, og dermed Campus Kristiansund.

-          Prioritering av helseutdanningar, IT og det grøne skiftet, fordi det her er stor mangel på fagfolk.

-          Betre tilrettelegging for etter- og vidareutdanning, blant anna av lærarar

-          Vidare satsing på fagskulane

  Lokale studiesenter

Regjeringa ønskar ei nasjonal koordinering av lokale studiesenter, men seier også at studiesentra skal få meir føreåtseieleg finansiering. Slike tiltak og langsiktig finansiering kan stadfeste den langsiktige – og tverrpolitisk støtta - satsinga på Campus Kristiansund som Høgskolen i Molde har teke eit stort ansvar for. Men vil også kunne gjere det lettare for Høgskulen i Volda å starte ei femårig grunnskulelærarutdanning i Kristiansund i 2024 i tillegg til PPU-utdanninga som startar hausten 2023.

 Helse, IT og grønt

Regjeringa peikar på tre fagområde der dei meiner institusjonane må legge til rette for fleire studieplassar. Det er innanfor helseutdanningar, IT-fag og på utdanningar som gjer det mogleg å gjennomføre det grøne skiftet. Dette er viktige utdanningar i Møre og Romsdal – og fylket har også ambisjonar om å bli best på berekraft. Regjeringa meiner det trengst fleire studentar på desse nemnde tre områda, men seier samtidig at vi treng betre system for å vurdere kvar det verkeleg trengst meir kapasitet – og vil eg legge til: Og kva som skal til for å få studentar til å velje dei “rette” studia. Det er slett inga enkel oppgåve, og truleg er høgskulane sjølv best i stand til å vurdere dette, spesielt i regionane, altså i fylket.

Lettare etterutdanning

På etter- og vidareutdanning ønskar regjeringa å gjere det lettare for høgskular og universitet å tilby mindre kurs, og vil endre både på finansieringa av institusjonane og på studiefinansieringa for å nå dette målet. Større fridom og fleksibilitet ønskar både utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet i utgangspunktet velkomen.

Satsing på fagskulane

Fagskulane har dei siste åra fått stadig sterkare merksemd. Det er i dag ca. 10.500 studentar i Møre og Romsdal. Av dei ca. 500 på fagskulane. Samtidig er det mange frå fylket som tek utdanning andre stader, også på fagskular. Truleg kunne fleire ungdommar frå fylket ta si utdanning fylket om dei fekk eit breiare utdanningstilbod, på fagskule- eller høgskulenivå. I meldinga frå regjeringa blir det signalisert satsing og større fridom til fagskulane.

Usikker finansiering

Men meldinga reiser også spørsmål som vi kanskje ikkje ser svar på i dag, eller før om fleire år. Det kanskje mest usikre punktet i stortingsmeldinga er finansieringa av høgare utdanning, det handlar altså om pengar. Regjeringa seier at det ikkje skal flyttast pengar mellom institusjonane. Kvar høgskule skal i utgangspunktet få like stor løyving som tidlegare, men over tid når det nye systemet tek til å virke så vil det skje endringar. Det skal bli enklare budsjettering med meir i den faste basisløyvinga, og mindre pengar tildelt ut frå resultat oppnådd i forsking og utdanning.

Men ein kjem ikkje bort frå at regjeringa vil ta mange samtidige grep, eller trykke på mange knappar samtidig. Blant anna skal dei såkalla finansieringskategoriane bli endra. Dette handlar om at høgskulane får ulik løyving ut frå kva slags utdanningar dei tilbyr. Utdanningar i medisin er svært kostesame og gir høg statleg løyving, medan teoretiske fag utan krav til laboratorium gir låg løyving. No ønskar regjeringa at alle utdanningar skal inn i 3 slike finansieringskategoriar i staden for 6. Kva som blir dei faktiske konsekvensane av den nye finansieringsmodellen veit vi i grunnen ikkje før i 2025 når det nye systemet er fullt ut innført.    Sjølvstende og omprioritering

Det kjem svært tydeleg fram i meldinga er at det meste som handlar om ny eller auka aktivitet truleg må skje gjennom omfordeling av midlane som høgskulane, universiteta og fagskulane har i dag. Det har aldri vore enkelt å gjere slike omprioriteringar, men kanskje “enklare” om det er tydeleg gjennom budsjetta kva som “løner seg” for institusjonen. No seier regjeringa at institusjonane skal få større fridom. Men det ser også ut til at vi får større fridom til å gjere slik regjeringa ønskar, og dette vil regjeringa følge opp gjennom tettare styring. Dette vil stå sine første prøver når høgskulane og Kunnskapsdepartementet er usamde om kva som er det regionale behovet for ulike typar utdanningar ein høgskule skal tilby. Det kan bli den store testen for innhaldet i tillitsreformen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal